Lomvikoloni Hornøya_foto Tone K Reiertsen

Derfor er nesten alle norske fuglefjell i Nord-Norge

Mars betyr at sjøfuglene er tilbake på hekkeplassene sine. Det er med sjøfuglene som med mennesker, har vi først begynt å like ei strand vender vi gjerne tilbake. Forskjellen er at vi drar sørover, fuglene foretrekker å dra nordover. Hvorfor?

Lunde med fisk_foto Tone K Reiertsen_650x432[1].jpg

Lundefugl med mat. Frtontfoto: Lomvikoloni på Hornøya (klikk på bildet for større format). Foto: Tone K. Reiertsen.

Denne saken ble først publisert på framsenteret.no 13. mai 2016

Nitti prosent av de norske fuglefjellene befinner seg fra Lofoten og nordover, og fuglefjellenes plassering har antageligvis vært slik siden forrige istid. Hvorfor bosetter ikke fuglene seg lenger sør?

En gruppe bestående av norske sjøfugl- og fiskeøkologer, oseanografer og biostatistikere har nå løst gåten, og studiet publiseres i dag i tidsskriftet Nature Communications: Det er havstrømmer og fiskelarvenes drift mot Barentshavet som bestemmer fuglefjellenes plassering.

Mysterium

Sjøfuglene, konservative som de er, holder på de samme hekkeplassene år etter år, og begrenses av nærheten til mattilgangen når de skal fø opp ungene sine. Selv om forklaringen på fuglefjellenes plassering for mange virker åpenbar og må ha med mattilgang og unngåelse av predatorer å gjøre, har ingen til nå klart å dokumentere hvilke mekanismer og systemer som bestemmer denne plasseringen. Som kjent finnes det fisk og fjell langs hele kysten vår, så hvorfor de fleste fuglefjellene befinner seg i Nord-Norge har lenge vært et mysterium.

kart fuglefjell_650x874.jpg

Ill: Kartet viser de største norske sjøfuglkoloniene og topografien på sjøbunnen langs kysten.

Viktig med forutsigbarhet i matfatet

Tre faktorer ble funnet som viktigst for fuglefjellenes plassering; den norske kyststrømmen, fiskelarvers drift og utformingen av norskekysten. Alle disse faktorene er med på å bestemme mengde og årlig variasjon av fiskelarver utenfor fuglefjellene.

-Det viste seg at særlig områder hvor det ikke bare var en stor opphopning av fiskelarver, men også hvor mengden av fiskelarver varierte lite fra år til år, noe som gjorde området forutsigbart, hadde stor betydning for plasseringen av fuglefjellene. Det sier Kjell Einar Erikstad ved Norsk institutt for naturforskning på Framsenteret, som sammen med Frode Vikebø ved Havforskningsinstituttet har ledet prosjektet. 

Havstrømmer

Torsk og sild gyter langs kjente gytegrunner fra Mørekysten og nordover, og havstrømmer frakter deretter fiskelarvene nordover mot Barentshavet.

Fiskelarvene drifter med andre ord passivt som plankton nordover langs kysten, og blir dermed prisgitt havstrømmer, oseanografiske forhold og kystens utforming. Denne driften av fiskelarver er en voldsom forflytning av biomasse fra norskekysten mot Barentshavet, og er en del av torskens og sildas kretsløp. Barentshavet er som kjent et viktig oppvekstområde for begge artene, og på senvinteren hvert år vandrer voksen torsk og sild sørover igjen mot sine bestemte gytegrunner. Kystens utforming spiller en viktig rolle for fiskelarvenes drift ved at de ulike buktene, oddene, grunnene og øyene påvirker hvor dannelsen av virvler oppstår. Kyststrømmen, som bukter seg nordover, danner virvler som legger seg i ro over bankstrukturer. Og i disse virvlene hoper fiskelarvene seg opp, noe som igjen kan føre til at også andre fiskearter, som er viktige byttedyr for sjøfuglene, strømmer til disse områdene for å beite på fiskelarvene.

-I dette studiet er det nettopp sammenligningen av disse opphopningene av fiskelarver med nærheten til de store fuglefjellene våre som har gjort det mulig for oss å bedre forstå hvilke systemer som bestemmer plasseringen av fuglefjellene, sier Hanno Sandvik ved NTNU, en av de sentrale forskerne i prosjektet.

Hvordan ble dette studiet utført?

Forskerne tok utgangspunkt i en havmodell som beregner havstrømmer og fysiske faktorer i havet, og hvordan disse varierer i tid og rom. Beregningene gjøres på en kraftig datamaskin (supercomputer) og er basert på fysiske lover. I denne havmodellen ble passive partikler sluppet og latt drive fritt med havstrømmene. På den måten utviklet de det de kaller en larvedriftsmodell som kan simulere den realistiske driften av fiskelarver.

Resultatet fra larvedriftsmodellene ble så sammenlignet med nærheten til de store fuglefjellene langs kysten. Optimal avstand mellom koloniene og matfatet viste seg å være innen en radius på 5 – 25 km. Partiklene representerer ulike matkilder for fuglene, inkludert dyreplankton, egg og larver fra ulike fiskearter. For å kunne avgjøre om opphopningen av fiskelarver var styrt av biologiske årsaker eller kun den generelle fysiske utformingen av kysten og de fysiske prosessene i havet, ble partiklene i første simulering sluppet ut langs hele norskekysten. Deretter ble de sluppet fra de ulike gytegrunnenes plassering.

-Vi fant da at sammenhengen mellom fuglefjellene og tilgangen på fiskelarver ble enda bedre når de reelle gyteområdene ble lagt til grunn. Og for torskelarver hadde gyteplassene i Lofoten størst betydning. Torsk som gyter i Lofoten og Vesterålen er med andre ord spesielt viktig for å opprettholde sjøfuglkolonier nord for Lofoten, forteller Kjell Einar Erikstad.

Havstrømmenes betydning i et klimaperspektiv

I dette prosjektet er det særlig to havstrømmer som betyr mye; den nordatlantiske havstrømmen som er en forlengelse av golfstrømmen; og den norske kystrømmen.

-I et klimaperspektiv forskes det blant annet på hva som vil skje med sirkulasjonen i Nord-Atlanteren under den globale oppvarmingen. I en av FNs klimapanels rapporter sies det at dersom utslipp av klimagasser fortsetter å øke er det en mulighet for at «golfstrømmen» som et samlebegrep for varme havstrømmer mot nord i Nord-Atlanteren, kan bli mye svakere i fremtiden. Hvilken betydning en endring av havstrømmene vil ha for fiskelarvenes drift og fuglefjellenes plassering er spørsmål det vil være interessant og viktig å se nærmere på fremover, sier Kjell Einar Erikstad.

Fakta:

I prosjektet deltok det forskere fra: NTNU – Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, NINA – Norsk institutt for naturforskning, UIT Norges arktiske universitet og Havforskningsinstituttet.

Forskninga er finansiert av Norges forskningsråd og Framsenteret.

Prosjektet inngår som en del av forskninga i Framsenterets forskningsflaggskip: «Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord».

Referanse:

Hanno Sandvik, Robert T. Barrett, Kjell Einar Erikstad, Mari S. Myksvoll, Frode Vikebø, Nigel G. Yoccoz, Tycho Anker-Nilssen, Svein-Håkon Lorentsen, Tone K. Reiertsen, Jofrid Skarðhamar, Mette Skern-Mauritzen & Geir Helge Systad: «Modelled drift patterns of fish larvae link coastal morphology to seabird colony distribution». Nature Communications 2016.