Flaggskip: Miljøgifter - effekter på økosystemer og helse

 Vi skaffer og formidler kunnskap om transport, opptak og effekter av miljøgifter i arktiske økosystemer, inkludert mennesker.

Nikel_650x324.jpg

Røyken fra Nikel er en av mange forurensere i grenseområdet i nord mellom Norge, Finland og Russland. Foto: Ole Magnus Rapp. Frontfoto: NINA.

Flaggskipet ledes av NILU (Norsk Institutt for luftforskning) med Akvaplan-niva/NIVA som nestleder. Det er flere institusjoner i Framsenteret som arbeider med ulike problemstillinger knyttet til miljøgifter og alle disse er deltagere i flaggskipet. De ulike institusjonene samarbeider også med flere nasjonale og internasjonale partnere.

Mål

Det overordnede målet for flaggskipet er å generere kunnskap om transport, opptak og effekter av miljøgifter i arktiske økosystemer, inkludert mennesker. Resultatene fra det vitenskapelige arbeidet i flaggskipet skal benyttes til å vurdere risiko og brukes i strategiutvikling for nasjonale myndigheter og internasjonale konvensjoner med miljøforbedrende tiltak som målsetting.

Arbeidspakker i flaggskipet

1: Effektene av miljøgifter og klimaendringer på menneskers helse, urfolk og arktiske samfunn.

2: Virkningen av klimaendringer på transport og skjebnen til miljøgifter i Arktis og kombinerte effekter på dyrs helse og økosystem.

3: Forurensning fra petroleumsvirksomhet og skipsfart i nord - Effekter på arktiske økosystemer og samfunn.

4: Risikokommunikasjon og politikkutforming på lokalt og internasjonalt nivå for miljøgiftregulering.

Bakgrunn

Forurensninger kjenner ingen landegrenser og blir transportert over store avstander. Dette observerte allerede Nansen da han fant skitten is på en av sine ekspedisjoner så langt tilbake som på 1890-tallet. I dag vet vi at sot og miljøgifter transporteres over lange avstander, fra industrielle områder i Europa og Asia i sør til Arktis i nord. Luft er den raskeste og viktigste transportvei til Arktis. Siden langtransportert forurensning utgjør en høyere andel av den totale forurensningsmengden i nord enn lenger sør, kan forurensning til nordområdene være en god indikator på global spredning.

Selv om det finnes få kilder til miljøgifter i Arktis er nivåene av enkelte miljøgifter, spesielt i topp predatorer, høye nok til at negative effekter oppstår (f.eks. isbjørn, polarrev og polarmåke).

Norge som internasjonal aktør

Tilstedeværelse i Arktis, med etablert forsknings- og målestasjoner, gir Norge unike muligheter som internasjonal bidragsyter på miljøgiftfeltet.  Miljøgifter som påvises i arktiske dyr er som oftest langtransportert, de er persistente (dvs. har lang nedbrytningstid), de bioakkumulerer (tas opp i levende dyr) og de kan ha negative effekter for dyret. Miljøgifter med slike egenskaper skal i henhold til internasjonale konvensjoner fases ut. Dette betyr at miljøgiftforskningen i Arktis skaffer til veie viktige data som norske miljømyndigheter benytter som viktige forhandlingskort i arbeidet med internasjonale konvensjoner som regulerer miljøgifter.

Vår moderne hverdag påvirker

Tungmetaller, persistente organiske kjemikalier og radionuklider defineres som miljøgifter. Kildene til disse er industriell virksomhet, insektsbekjempende midler, og ikke minst syntetiske stoffer fra produkter vi benytter (f.eks. kosmetikk) og omgir oss med (f.eks. TV, PCer, møbler) i vår moderne hverdag. De mest kjente miljøgiftene, som PCB og DDT, er nå regulert gjennom globale avtaler, som Stockholm konvensjonen. PCB ble forbudt i Norge i 1980, men siden PCB er veldig persistent så dominerer den fortsatt i arktiske prøver. I tillegg finner vi nye kjemikalier i luft, vann og dyr i Arktis, og for mange av disse stoffene er det mangelfull kunnskap om kilder, spredning og effekter på dyr og mennesker.  Noen syntetiske kjemikalier brukes for å beskytte oss mennesker og hindre branntilløp i klær, møbler og elektrisk utstyr, som bromerte- og fosforflammehemmere, andre benyttes for at vi skal  holde oss tørre og varme (perfluorerte overflatestoffer),  og mange kjemikalier benyttes i  personlige pleieprodukter (f.eks. parabener og silkosaner). Selv om primærfunksjonen til disse kjemikaliene er for å gi oss mennesker en tryggere og bedre hverdag, så er egenskapene av mange miljøgifter av en slik art at de blir en trussel for mennesker og dyr når de fra tilvirkning, bruk og som søppel spres i naturen.

Klimaendringer kan øke miljøgifttrusselen

Det arktiske klima er i endring og dette kan påvirke transport og fordeling av miljøgifter i det arktiske miljø. Klimaendringer kan føre til endringer i luft- og havstrømmer, noe som vil påvirke tilførsel og sammensetning av forurensningen i Arktis. Økt smelting av havis, breer og permafrost vil kunne frigi miljøgifter til hav og land. En økning av havtemperaturen i området vil gjøre at nye arter trekker inn slik at de arktiske næringskjedene endrer seg. Endringer i næringskjedene kan endre bioakkumulering og biomagnifisering (oppkonsentrering) av miljøgifter.

Klimaendringene fører dessuten til at det åpner seg nye muligheter for industri, turisme og skipsfart i Arktis. Ny aktivitet øker risikoen for utslipp av miljøgifter til det arktiske miljøet.

Samlet påvirkning

Økosystemene i Arktis består av få arter, og mange av artene har relativt lange livssykluser. Om noe går galt i et ledd i næringskjeden så vil dette kunne få konsekvenser for andre dyr i næringskjeden. Mange miljøgifter er lagret i fettet og i perioder hvor dyrene tærer på fettet (om vinteren og/eller i reproduksjonsperioden) frigjøres miljøgiftene fra fettet og de kan da tas opp i aktive organer (f.eks. hjerne), noe som kan påvirke dyrenes helse.  Forurensing, klimaendringer, havforsuring og introduksjon av nye arter er stressfaktorer som kan øke faren for infeksjoner og sykdom.  Samlet påvirkning av forurensning, klimaendringer og havforsuring kan gi effekter på organismene som vi ikke kjenner til i dag. 

Høsting av naturen, mennesker helse og samfunnspåvirkning

Miljøgifter i naturen påvirker også mennesker, siden vi høster av naturen.  Ren natur og trygg mat er viktige økosystemtjenester.  Det finnes grenseverdier for miljøgifter i ulike matvarer og det eksisterer kostholdsråd fra myndighetene for enkelte typer matvarer (ferskvannsfisk, fisk og skalldyr fra enkelte fjorder, måseegg) og kostråd for unge kvinner og gravide når det gjelder konsum av fet fisk. Ren mat som høstes fra hav og land er viktig for oss som forbrukere, for samfunnsøkonomien og nasjonen Norge.  

Kompetanse

Institusjonene som inngår i Framsenteret har sterk kompetanse og flere års samarbeid innen miljøgiftforskning i Arktis. I tillegg finnes det solid kompetanse innen flere fagretninger som miljøkjemi, økologi, epidemiologi og samfunnsøkonomi, som kan styrke fremtidig miljøgiftsforskningen i senteret. En viktig målsetning for Framsenteret er tverrfaglig samarbeid, ikke minst i skjæringspunktet mellom naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige tema.

Internasjonalt samarbeid

Forurensing og miljøgifter er et internasjonalt problem og tiltak for å forbedre miljøtilstanden krever internasjonalt samarbeid og samhandling. Viktige forskningsspørsmål krever høy spisskompetanse innen ulike fagfelt og internasjonalt tverrfaglig samarbeid. På prosjektnivå i flaggskipet har deltakerne solid internasjonalt samarbeid med forskere fra nordiske og europeiske land, i tillegg til USA, Canada og Kina

Forskningsprosjekter

Prosjekter/projects 2017 (pdf)

Prosjekter 2016/Projects 2016

Prosjekter 2015/Projects 2015

Prosjekter 2014/Projects 2014

Prosjekter 2013/Projects 2013

Prosjekter 2012/Projects 2012 

Prosjekter 2011/Projects 2011

Kontakter

Flaggskipleder:

Eldbjørg Sofie Heimstad

Forskningsdirektør 
Telefon: 77 75 03 84
Mobil: 977 50 564
 

Nestleder

 

Kjetil Sagerup

Senior Adviser
Telefon: 77 75 03 34