Hvordan og hva lever vi av? Kan vi fortsette med det?

Flaggskip ”Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord”:

Klimaendringer kan få store virkninger på fjord- og kystøkosystemer i nord, noe som igjen har betydning for hvordan og hva vi lever av.

Rekvika web.jpg

Bosettingen langs kysten, særlig i nord, har ofte, og er fortsatt basert på høsting av fornybare ressurser i økosystemene og høstingen har vært sentral for samfunnsutviklingen. Rekvika på Kvaløya i Tromsø kommune var inntil tidlig 80-tall et levende samfunn med fiskemottak. Nå er det ikke helårsbosetting der, men ressursene ligger fortsatt like utenfor fjærsteinene. Likevel skjer endringene raskt på land. På grunn av nedleggelse av småbruk og kombinasjonsbruk forsvinner bufe, og gjengroinga av gammel kulturlandskap skjer raskt. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.

 

Fjord- og kystøkosystemene har naturlig høy produksjon og høyt biologisk mangfold. Bosettingen langs kysten, særlig i nord, er ofte basert på høsting av fornybare ressurser i disse økosystemene og høstingen har vært sentral for samfunnsutviklingen. Lokale kulturer og kulturminner gjenspeiler ofte den nære koblingen mellom bosetting og høstbare ressurser.

Påvirkning

Fjord- og kystøkosystemene er kraftig påvirket av menneskelig aktiviteter som fiske, akvakultur, skipsfart, turisme og rekreasjon. Disse økosystemene er også påvirket av arter som ikke har vært her før, eksempelvis kongekrabbe som er en art bragt hit av mennesker. Store deler av kysten er benyttet til bosetting, havneanlegg, industri og landbruk. Kystfarvannene er dermed mottagelig for avrenning fra land der avrenningen medfører miljøgifter og forhøyede konsentrasjoner av næringsstoffer.

Nå står vi i tillegg foran virkninger av menneskeskapte klimaendringer. Høyere sjøvannstemperatur, endring i avrenning fra land og nye vindmønster kan få dramatiske effekter på arter som er viktige både for økosystemenes funksjon og som ressurser.

Utfordring

Naturlige klimavariasjoner har stor betydning for produktiviteten i fjord- og kystøkosystemene. Menneskeskapte klimaendringer vil kunne medføre forsterket effekt av andre allerede eksisterende påvirkningsfaktorer. En faglig utfordring i dette flaggskipet vil være å kunne skille mellom effekter av naturlige klimasvingninger, menneskeskapte klimaendringer og andre påvirkninger forårsaket av virksomhet og aktivitet.

Tverrfaglighet viktig

Fjord- og kystøkosystemene inkluderer tidevannssonen og representerer koblingen mellom sjø, ferskvann og land. Dette flaggskipet har derfor klare kontaktflater til andre flaggskip i Framsenteret. Fjord- og kystøkosystemenes tilgjengelighet gjør dem egnet til ”laboratorier” for studier av plante- og dyreliv samt hvordan disse fungerer sammen.

Tilgjengeligheten til disse økosystemene gjør dem også egnet til ”levende klasserom” for læring og bevisstgjøring om natur, ressurser og økologi.

Tverrfaglig forskning på fjord- og kystøkosystemer er viktig for å styrke kunnskapsgrunnlaget for ressurs- og miljøforvaltning og for videreutvikling av lokale kulturer og bærekraftige kystsamfunn.

Faglige prioriteringer

De faglige prioriteringene er fokusert på økologiske responser av klima og andre påvirkningsfaktorer på tre nivåer: arter, næringskjeder og økosystemer. Studier av sosioøkonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av disse økologiske responsene er integrert på alle tre nivåene.

Dette er viktig for at resultatene og leveringene fra flaggskipet skal være relevante bidrag til kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert miljø- og ressursforvaltning, forvaltning av kultur- og næringsliv og videreutvikling av bærekraftige kystsamfunn i nord. De tre prioriterte innsatsområdene er:

  • Effekter av klima og andre påvirkningsfaktorer på arters livshistorie og habitatbruk.
  • Effekter av klima og andre påvirkningsfaktorer på trofiske interaksjoner og næringskjeder.
  • Økosystemeffekter med særlig vekt på biodiversitet, produktivitet og ressurstilgang.

Havforskningsinstituttet og Akvaplan-niva/NIVA leder flaggskipet “Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkologi i nord.” 12 av 20 institusjoner i Framsenteret deltar i flaggskipet.

 

Forskningsprosjekter

Prosjekter 2014/Projects 2014

Prosjekter 2013/Projects 2013

Prosjekter 2012/Projects 2012 

Prosjekter 2011/Projects 2011

 

Kontakter: 

Flaggskipleder:

Bjørge, Arne

Forskningsdirektør

Havforskningsinstituttet

22 95 87 51

91 31 48 10

arne.bjoerge@imr.no

 

Nestleder

Paul Renaud

Senior Researcher

Akvaplan-niva AS

Epost

Telefon: 77 75 03 19

Mobil: 954 70 110