Isen minker - aktiviteten øker

Flaggskip: ”Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk”

Mindre is i Polhavet kan gi ny næringsaktivitet. Forskerne skal fokusere på klimaendringer og forvaltning av ny næringsvirksomhet i Polhavet

Forskning på isforholdene i Polhavet blir viktig i årene framover. Bildet viser MV "Nordic Barents" på vei fra Kirkenes gjennom nordøstpassasjen til Kina med 41.000 tonn malm fra Sydvaranger Gruve AS. Bildet er tatt fra den russiske atomisbryteren 50 Let Pobedy som eskorterte skipet gjennom passasjen i september 2010. Foto: Tschudi Shipping.

Scroll down for english text!

Pdf: Vitenskapelig program 2011 - 2015. Scientific programme 2011 – 2015 for the Flagship “Sea Ice in the Arctic Ocean, Technology and Systems of Agreements”: Polhavet+-+vitenskapelig+program+2011-2015.pdf

Reduksjonen i utbredelse, tykkelse og alder på isen i Polhavet er et synlig resultat av klimaendringene. Utviklinga har vært forutsagt av globale klimamodeller, men tempoet har vært raskere enn modellene forutså. Havisen i Polhavet har stor betydning for det globale klimasystemet og for klimaet på den nordlige halvkule. Kunnskap om havisen har derfor betydning både for globale klimaforhandlinger som skal begrense temperaturstigning og for regional tilpasning til de endringene som vil komme.

En annen hovedeffekt av isens tilbaketrekning er at områder som hittil har vært nærmest utilgjengelige vil bli mer åpne for kommersiell næringsmessig utnyttelse.

Fiske

Endringer i isforholdene forventes å skape store endringer i økosystemene. Vi ser allerede at utbredelsen til flere arter forskyver seg nordover. Det er imidlertid usikkert om produktiviteten i Polhavet vil øke når isen trekker seg tilbake og vannet blir varmere, i hvilken grad primærproduksjonen vil kanaliseres til kommersielt interessante fiskeslag, og hvor eventuelt nye fiskerier vil finne sted.

Skipsfart

Økt utvinning av ressurser på land og i havet gjør at skipstrafikken i randhavene rundt Polhavet vokser. Det har også vært en økning i cruiseturismen i polare strøk. På litt lengre sikt forventes også transitt-trafikk mellom kontinentene. Forutsetningen er at rutene over Polhavet blir mer lønnsomme enn alternative sjøruter og landtransport, samtidig som regulariteten og sikkerheten er god nok.

Petroleumsvirksomhet

Det er høye forventninger til petroleumsressursene i Arktis, selv om mesteparten ikke er påvist. Aktivitetene forventes gradvis å flyttes fra land til havet, hvor ressurspotensialet er størst. Det krever at det utvikles ny teknologi og at det blir lønnsomt å selge produktene selv med de økte kostnadene som følger av arktiske forhold og lange transportveier.

Hva vil komme?

Felles for disse næringene er at drivkreftene som kan få dem til eventuelt å ekspandere kan knyttes til fysiske og biologiske klimaendringer, en rekke samfunnsmessige forhold og tilrettelegging med teknologi og støtte¬funksjoner. Det er behov for å analysere hva drivkreftene og forutsetningene for ekspansjon er, holde en strategisk beredskap ved å følge med på hvordan aktivitetene endres og løpende oppdatere sannsynlige forutsigelser om hva vi kan forvente.

Hva blir konsekvensene?

Økt aktivitet reiser en rekke utfordringer om risiko, effekter på klima og økosystemer og samfunnsmessig nytte. Det er nødvendig å vurdere konsekvensene som et grunnlag for å komme fram til en bærekraftig forvaltning av menneskelig virksomhet i Polhavet. Mens generelle miljøkonsekvenser av mange aktiviteter er relativt godt kjent, mangler ofte spesifikke studier av effekter på arktiske økosystemer. Likeledes er det store begrensninger i vår evne til å forstå kumulative og indirekte effekter. Det er også behov for å få bedre kunnskap om sosioøkonomiske effekter av marine aktiviteter.

Hvordan kan aktivitetene forvaltes?

Forvaltningen av Polhavet utformes i et samspill mellom internasjonale avtaler og samarbeid, og nasjonale tiltak. Norsk politikk for Nordområdene og erklæringer fra landene i Arktisk råd understreker at utviklingen i Arktis må skje under strenge krav til miljøbeskyttelse. Det er behov for å analysere i hvilken grad eksisterende forvaltning er i stand til å møte nye utfordringer og identifisere mulige forbedringer.Dette kan innebære både å tilrettelegge for aktivitet og å regulere den, inkludert å skjerme verdifulle og sårbare områder og forby visse typer bruk.

Mål for flaggskipet

Flaggskipet har som mål å bidra med kunnskap som kan danne grunnlag for god norsk og internasjonal forvaltning av næringsaktivitet som kan komme i Polhavet gjennom å studere:

Klimaendringer som har betydning for det regionale og globale klimasystemet og for framveksten av nye næringer.
Betingelser for utvikling av skipsfart, fiskerier og petroleumsvirksomhet, konsekvenser av slik virksomhet og alternative forvaltningsregimer som kan ivareta de høye miljømålene som er formulert for Arktis.

Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk ledes av Norsk Polarinstitutt i samarbeid med SINTEF (teknologi) og Universitetet i Tromsø (avtaleverk). 14 av medlemsinstitusjonene i Framsenteret deltar i forskningssamarbeidet.

Igangsatte prosjekter i flaggskipet 2011:

Prosjekter 2011/Projects 2011

Prosjekter 2012/Projects 2012

Flagship:”Sea ice in the Arctic Ocean, technology and systems of agreements”

The ice declines – the activities increase

Knowledge about the sea ice in the Arctic Ocean is important both for global climate negotiations aimed at limiting temperature rise, and for regional adaptation to the changes that will come. The decline in extent, thickness and age of ice in the Arctic Ocean is a visible result of climate change. The development has been predicted by global climate models, but the speed has been faster than the models forecast. The sea ice in the Arctic Ocean is of great importance for the global climate system and for the climate in the northern hemisphere. Knowledge about sea ice is therefore important both for global climate negotiations which aim at limiting temperature rise and for regional adaptation to the changes that will come.

Another main effect of the retreat of the sea ice is that areas that until now have been almost inaccessible will become more open for commercial exploitation.

Fishing

Changes in the ice conditions are expected to cause great changes in ecosystems. We already see that the distribution of several species is shifting northwards. There is, however, uncertainty about whether the productivity of the Arctic Ocean will increase when the ice retreats and the water gets warmer, to what extent the primary production will be channeled to commercially interesting fish species, and where possible new fisheries will take place.

Shipping

Increased extraction of resources on land and at sea causes an increase in the traffic of ships in the seas adjacent to the Arctic Ocean. There has also been an increase in cruise tourism to polar areas. In a more long-term perspective, trans-Arctic shipping between the northern parts of the Pacific and Atlantic oceans is also expected. The prerequisite is that the routes across the Arctic Ocean become more profitable than alternative sea routes and land transport, along with sufficient regularity and security.

Petroleum activity

There are high expectations to the petroleum resources in the Arctic, even though most of them are not proven. The activities are expected to move gradually from land to sea, where the resource potential is greatest. This requires the development of new technology and that it will be profitable to sell the products even with the increased costs resulting from Arctic conditions and long transport routes.

What will come

Common to all these industries is that the driving forces that may make them expand can be linked to physical and biological climate change, a series of social and societal conditions, and adaptations with technology and support functions. There is a need to analyze what the driving forces and prerequisites for expansion are, to keep up a strategic preparedness by observing and staying posted on how the activities change and continuously update probable forecasts of what we may expect.

What will be the impacts?

Increased activity presents a series of challenges pertaining to risk, impacts on climate and ecosystems, and social and societal benefit. It is necessary to assess the impacts as a basis for achieving a sustainable management of human activity in the Arctic Ocean. While general environmental effects of many activities are relatively well known, there has been a lack of specific studies of effects on arctic ecosystems. Likewise, there are great limitations to our ability to understand cumulative and indirect impacts. There is also a need to obtain better knowledge about socioeconomic impacts of marine activities.

How should industries be managed?

Management of the Arctic Ocean is designed in the interaction between international agreements and cooperation, and national measures. Norwegian policies for the High North and declarations from the member states of the Arctic Council emphasize that the development in the Arctic must be subject to strict requirements for environmental protection. There is a need to analyze to which extent existing management is capable of handling new challenges and identifying possible improvements. This may imply both arranging for activity and regulating it, including the protection of valuable and vulnerable areas and the prohibition of certain types of activities.

Objectives for the flag ship

The objective of the flagship is to contribute with knowledge that can form the foundation for good Norwegian and international management of economic activity that may take place in the Arctic Ocean through studying:

Climate changes which are important for the regional and global climate system and for the development of new businesses.
Conditions for the development of shipping, fisheries and petroleum activities, consequences of such activities and alternative management regimes that may comply with and ensure reaching the high environmental objectives formulated for the Arctic.

The flagship “Sea ice in the Arctic Ocean, technology and systems of agreements” is chaired by the Norwegian Polar Institute in collaboratiotn with SINTEF (technology) and the University of Tromsø (systems of agreements). 14 of the member institutions of the Fram Centre participate in the research cooperation.

Fram Centre Flagships

Helge Markusson