Flaggskip: Havforsuring og økosystemer i nordlige farvann

Flere institusjoner i Framsenteret samarbeider med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer for å undersøke konsekvensene av at havet forsures.

Flueåta er blant artene som kan gå vanskelige tider i møte fordi havet blir surere. Vingesneglene er blant de mange artene som har kalkskall. Når pH-verdien reduseres i vannet de lever i, fører den surere tilværelsen til at skalldyr som bl.a. reker og koraller får problemer med å danne ”panseret” som skal gi dem grunnleggende beskyttelse.​ Foto/frontfoto: Erling Svensen.

Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt leder flaggskipet "Havforsuring og økosystemeffekter i nordlige farvann". Havforsuringen har blitt kalt for et kaotisk og farlig kjemisk eksperiment, minst like skadelig som den globale oppvarmingen. Forsuringen skjer som følge av økt CO2-utslipp. Hver eneste dag fører forbrenning av kull, olje og gass til at det slippes ut mer enn 20 millioner tonn karbondioksid til atmosfæren. Bortimot en tredel av dette blir tatt opp av havet. Dermed dannes det mer karbonsyre (H2CO3), spesielt i arktiske farvann der kaldt vann løser mer karbondioksid enn lenger sør.

Hva forsker vi på

  • Prosesser som er særlig knyttet til Arktis og til havisen er lite vektlagt i globale klimaundersøkelser og man vet lite om hvordan havforsuring vil påvirkes av en nedsmelting av havisen. Vi skaffer oss innsikt i hva slags betydning disse prosessene har for karbonkretsløpet.
  • Effekter av havforsuring på arter og økosystem er et nytt forskningsfelt som har fått stor oppmerksomhet i de siste årene. I tillegg vil vi ved hjelp av effektstudier også undersøke effekten av kombinerte stressfaktorer, slik som forsuring kombinert med økt temperatur, eller forsuring og miljøgifter.

 

Hvor forsker vi?

En stor del av forskningen for å undersøke trender og prosesser som driver havforsuringen i Arktis består av feltarbeid. Siden 2011 har vi dratt ut på årlige tokt i ukevis med forskningsfartøy i området nord for Svalbard, nordøstre Grønland og fjordene på Svalbard. På toktene utfører vi fysiske og kjemiske undersøkelser av sjøis og sjøvann. Vi samler inn prøver i hele vannsøylen ned til store dyp. På en del tokt også kalsifiserende organismer, som vingsnegle (L.helicina på bildet) for undersøkelse av blant annet skalltykkelsen.

En annen del av feltarbeidet tar plass i forbindelse med prøvetaking av organismer til effektstudier på laboratorium.  I Trondheimsfjorden foregår det et et prosjekt, hvor forskerne tar med seg kaldtvannskoraller inn til laboratorium på land for å finne ut hvordan forsuringen innvirker på kaldtvannskoraller. I fjordene på Svalbard tas det prøver av flere organismer (for eksempel dyreplankton) for å utføre eksperimentelle laboratorieforsøk. Blant annet gjøres det forsøk for å finne ut hvordan ulike organismer som lever i nordlige farvann reagerer på surere vann med pH-verdiene som er forventet i hele det kommende århundret.

Forskingsprosjekter

 

Prosjekter 2016/Projects 2016

Prosjekter2015/Projects 2015

Prosjekter 2014/Projects 2014

Prosjekter 2013/Projects 2013

Prosjekter 2012/Projects 2012 

Prosjekter 2011/Projects 2011

 

Kontakter: 

Flaggskipleder:

Haakon Hop

Seniorforsker/Sr. Scientist

Phone: +47 77 75 05 22
Email: haakon.hop@npolar.no
 

 

Nestleder: 

Melissa Chierici

Seniorforsker/Sr. Scientist

Havforskningsinstituttet/ Institute of Marine Research

Phone: +47 900 54 479

Email: melissa.chierici@imr.no