Flaggskip: Havforsuring og økosystemer i nordlige farvann

Flere institusjoner i Framsenteret samarbeider med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer for å undersøke konsekvensene av at nordlige havområder forsures.

Flueåta er blant artene som kan gå vanskelige tider i møte fordi havet blir surere. Vingesneglene er blant de mange artene som har kalkskall. Når pH-verdien reduseres i vannet de lever i, fører den surere tilværelsen til at skalldyr som bl.a. reker og koraller får problemer med å danne ”panseret” som skal gi dem grunnleggende beskyttelse.​ Foto/frontfoto: Erling Svensen.

Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet leder flaggskipet Havforsuring og økosystemeffekter i nordlige farvann. Havforsuringen har blitt kalt for et farlig kjemisk eksperiment, minst like skadelig som den globale oppvarmingen. Forsuringen skjer som følge av økt CO2-utslipp. Hver eneste dag fører forbrenning av kull, olje og gass til at det slippes ut mer enn 20 millioner tonn karbondioksid til atmosfæren. Bortimot en tredel av dette blir tatt opp av havet. Dermed dannes det mer karbonsyre (H2CO3), spesielt i arktiske farvann der kaldt vann løser mer karbondioksid enn lenger sør.

Hva forsker vi på?

CO2 i karbonkretsløpet

Prosesser som er særlig knyttet til Arktis og til havisen er lite vektlagt i globale klimaundersøkelser og man vet lite om hvordan havforsuring vil påvirkes av en nedsmelting av havisen. Vi skaffer oss innsikt i hva slags betydning disse prosessene har for karbonkretsløpet.

Effekter på arter og økosystemer

Effekter av havforsuring på arter og økosystemer er et forskningsfelt som har fått stor oppmerksomhet i de siste årene. Effektstudier gjøres for å undersøke effekten av kombinerte stressfaktorer, slik som forsuring kombinert med økt temperatur i havet, eller forsuring og miljøgifter.

Hva som skjer om 100 år?

Modellberegninger benyttes til å belyse hvordan ulike organismer som lever i nordlige farvann reagerer på surere vann med pH-verdiene som er forventet i det kommende århundret. Ved å bruke forskjellige typer modelleringsverktøy studerer vi effekter på og vekselvirkninger mellom organismer på flere trofiske nivåer.

Livet i havet med konsekvenser for oss?

Hva kan vi si om hvilke konsekvenser havforsuring har for menneskets velferd og hvilke forvaltningstiltak som kan redusere eventuelle negative konsekvenser av havforsuring. Ettersom det er store usikkerheter knyttet til hvordan havforsuring vil påvirke livet i havet, ser vi også på hvordan denne usikkerheten kan håndteres.

Hvor forsker vi?

Svalbard, Grønland og andre arktiske havområder

En stor del av forskningen for å undersøke trender og prosesser som driver havforsuringen i Arktis består av feltarbeid. Siden 2011 har vi dratt ut på årlige tokt med forskningsfartøyer i området nord for Svalbard, nordøstre Grønland og fjordene på Svalbard. På toktene utfører vi fysiske og kjemiske undersøkelser av sjøis og sjøvann. Vi samler inn prøver i hele vannsøylen ned til store dyp. På noen tokt samles det inn kalsifiserende organismer, som vingesneglen Limacina helicina (på bildet) for å undersøke skalltykkelsen.

Trondheimsfjorden

En annen del av feltarbeidet foregår i forbindelse med prøvetaking av organismer til effektstudier i laboratorium. I Trondheimsfjorden tar forskerne med seg kaldtvannskoraller til laboratorium på land for å finne ut hvordan forsuringen innvirker på disse. I fjordene på Svalbard tas det prøver av flere organismer (for eksempel dyreplankton) for å utføre eksperimentelle laboratorieforsøk.

Ny-Ålesund og Forskningsstasjon Austevoll

Mye av den eksperimentelle forskningen på havforsuring og effekter på organismer foregår ved Kings Bay Marine Laboratorium i Ny-Ålesund og på Havforskningsinstituttet-Forskningsstasjon Austevoll. Her gjøres forsøk med arktiske og mer sørlige krepsdyr for å belyse hvilke arter og stadier som er mest sårbare overfor forsuring.

Økosystemtjenester og verdier for samfunnet

Kunnskapen de ulike ekspertene har om enkeltorganismer blir satt sammen og diskutert i forhold til hvilke konsekvenser havforsuring kan ha på økosystemet som helhet og hvordan dette kan påvirke de økonomiske verdiene som er knyttet til ressursene i havet. Dette involverer identifikasjon av viktige økosystemtjenester og hvilke verdier disse representerer for oss mennesker. Disse verdiene kan være en pengeverdi, som prisen på fisk, eller at folk synes det er fint at det finnes koraller selv om de ikke kan oppleve dem selv. Dersom vi kjenner til disse verdiene og om økosystemtjenestene blir negativt påvirket av havforsuring, kan vi si noe om kostnadene samfunnet må bære på grunn av havforsuring. Dette kan igjen motivere til tiltak for å forhindre havforsuring.

 

Forskingsprosjekter

Prosjekter 2017/Projects 2017 (pdf)

Prosjekter 2016/Projects 2016

Prosjekter2015/Projects 2015

Prosjekter 2014/Projects 2014

Prosjekter 2013/Projects 2013

Prosjekter 2012/Projects 2012 

Prosjekter 2011/Projects 2011

 

Kontakter: 

Flaggskipleder:

Haakon Hop

Seniorforsker/Sr. Scientist

Phone: +47 77 75 05 22
Email: haakon.hop@npolar.no
 

 

Nestleder: 

Melissa Chierici

Seniorforsker/Sr. Scientist

Havforskningsinstituttet/ Institute of Marine Research

Phone: +47 900 54 479

Email: melissa.chierici@imr.no