Stubbe_OP

Hogst er et lovende forvaltningstiltak etter bjørkemålerutbrudd

Bjørkemålerne har herjet så hardt at bjørkeskogen står svart. Kan hogst hjelpe trærne til å komme seg igjen etter bjørkemålerutbrudd? Et forskningsprosjekt i Framsenteret gir nå svaret.    

fjellbjørkemåler_Moritz_650x431.jpg

Larver av fjellbjørkemåler. Foto. Moritz Klinghardt. Frontfoto: Eksperimentell bjørkestubbe i Øst-Finnmark. Foto: Ole Petter Laksforsmo Vindstad.

Kan hogst hjelpe fjellbjørkeskogen til å komme seg igjen etter bjørkemålerutbrudd? Forskere ved UiT Norges arktiske universitet og Norsk institutt for naturforskning har nå svaret.    

Forstyrrelsesregimer i endring

Utbrudd av insekter er en viktig forstyrrelsesfaktor i mange skogøkosystemer. I løpet av de siste 20 årene har utbrudd i boreal og subarktisk skog økt i omfang og intensitet. Dette skyldes sannsynligvis at et varmere klima har gunstig innvirkning på insektenes overlevelse og utvikling. Resultatet er at mange millioner hektar med skog i Nord-Europa og Nord-Amerika har blitt drept og ødelagt. Per dags dato er dette blant de største kjente økosystemendringene som er forårsaket av klimaendringer.

Markspist bjørkeskog

I den Nord-Skandinaviske fjellbjørkeskogen har utbrudd av bjørkemålere – også kjent som lauvmakk – stått for omfattende skogdød etter år 2000. Fjellbjørkemåleren (Epirrita autumnata) er en stedegen art i fjellbjørkekskogen, men mildere vintre og vårer har i senere år tillatt de mer sørlige artene liten frostmåler (Operophtera brumata) og gul frostmåler (Agriopis aurantiaria) å spre seg stadig lenger nordover og østover. Innmarsjen av nye målerarter har ført til utbrudd som varer lenger og gjør større skade på fjellbjørkeskogen. I de verst rammede områdene har nær 100 % av bjørketrærne blitt drept. Dette har ført til store endringer i landskapet, med konsekvenser for mange arter, deriblant elg, rein, smågnagere, spurvefugler og rype.

Dødskog_Iglhaut_red_650x409.jpg

Fjellbjørkeskog drept av bjørkemålere i Øst-Finnmark. Foto: Jakob Iglhaut.

Kan skogen reddes?

Det er lite som kan gjøres for å forhindre bjørkemålerutbrudd, men kanskje kan man hjelpe skogen til å komme seg igjen i etterkant? Hogst av døde stammer har vært mye diskutert blant lokalbefolkning og myndigheter som et mulig forvaltningstiltak etter utbrudd. Hogst har blitt antatt å stimulere produksjonen og veksten av basalskudd, som bjørka skyter i fra rotsystemet hvis hovedstammene blir skadd eller dør. Skuddene kan med tiden vokse opp til nye stammer, og på den måten bidra til at skogen vokser opp igjen. Vitenskapelige tester av effekten av hogst har imidlertid manglet til nå. Denne kunnskapsmangelen har bidratt til at hogst aldri har vært brukt på en systematisk måte etter bjørkemålerutbrudd.   

Eksperimentell test av hogst etter utbrudd

I en nylig publisert studie har forskere fra UiT Norges arktiske universitet og Norsk institutt for naturforskning testet effekten av hogst på skadd fjellbjørkeskog. Studiet har vært gjennomført i samarbeid med Finnmarkseiendommen og Fylkesmannen i Finnmark. Høsten 2011 ble det gjennomført flatehogst på 20 eksperimentelle flater i skog som var kraftig skadd av bjørkemålerutbrudd. Hogstflatene var fordelt på to lokaliteter (Bugøyfjord og Luftjok) i Varangerregionen i Øst-Finnmark. Produksjon og vekst av basalskudd på flatene ble fulgt årlig frem til 2016, og sammenlignet med kontrollflater.

Luftjok_Moritz_650x432.jpg

En eksperimentell hogstflate i Luftjok to år etter hogst. De røde pålene markerer eksperimentelle bjørkestubber. Foto: Moritz Klinghardt.

Effekten av hogst avhenger av beitetrykk og bonitet

Som forventet ga hogst en kraftig økning i produksjonen av basalskudd på kort sikt. Etter bare to år hadde trær på hogstflater i gjennomsnitt fire ganger så mange skudd som trær på kontrollflater. Veksten til skuddene var imidlertid sterkt avhengig av beitetrykk på hogstflatene. I Luftjok var beitetrykket på hogstflatene lavt, og skuddene vokste bedre enn på kontrollflatene. I Bugøyfjord var beitetrykket på hogstflatene høyt, og skuddene vokste dårligere enn på kontrollflatene. Som følge av dette var det ikke blitt produsert nye stammer (definert som skudd på mer enn 1.3 meter) på hogstflatene i Bugøyfjord ved slutten av studieperioden, mens det hadde vært en omfattende produksjon av stammer i Luftjok. Skittellinger tyder på at rein og elg stod for mesteparten av beitingen i Bugøyfjord, mens disse herbivorene var mindre viktige i Luftjok.

Utfallet av hogsten var også avhengig av bonitet. Trær på næringsrik jord produserte langt færre skudd enn trær på fattigere jord. Dette samstemmer med tidligere antagelser om at bjørketrær som vokser på rik jord har liten evne til å produsere basalskudd.   

Logging basal sprouts_Jakob_650x434.jpg

En eksperimentell bjørkestubbe i Bugøyfjord tre år etter hogst. Stubben har mange små skudd som har fått toppene bitt av. Den nye studien tyder på at skuddene forblir små og ikke klarer å vokse opp til stammer dersom beitetrykket er høyt. Foto: Jakob Iglhaut.   

Hogst som forvaltningstiltak i fjellbjørkeksogen

I kommersiell skog har flatehogst etter insektutbrudd ofte blitt implementert på industriell skala, for å redde verdifullt tømmer. Trevirke av fjellbjørk utnyttes i liten grad kommersielt, og det er derfor lite trolig at industriell hogst vil bli brukt i denne skogtypen. Imidlertid kan man se for seg at hogst vil bli brukt på mindre skala, som ledd i forvaltning av vilt og husdyr, skjøtsel av særlig verdsatte skogområder og målrettet uttak av trevirke til brensel i de skogstyper der hogst kan forventes å stimulere mest til ny vekst. Det nye studiet på hogsteffekter fremhever verdien av hogst som et forvaltningstiltak, men understreker samtidig at hogst må utføres med forsiktighet i områder med høy tetthet av klovdyr og særlig rikt jordsmonn. Studiet peker også på et behov for å dokumentere langtidseffektene av hogst, og videre overvåkning av de eksperimentelle hogstflatene vil inngå som del av Framsenterets prosjekt Klima-økologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT).  

Stubbe_moritz_650x431.jpg

En eksperimentell bjørkestubbe i Luftjok to år etter hogst. Stubben demonstrerer tydelig den kraftige stimulerende effekten som hogst har på både produksjon og vekst av basalskudd i fravær av sterk beiting. Den røde pålen er 50 cm høy. Foto: Moritz Klinghardt. 

 

Referanse: Salvage logging of mountain birch after geometrid outbreaks: ecological context determines management outcomes. Forest Ecology and Management 405: 81-91  [https://doi.org/10.1016/j.foreco.2017.09.027]

Prosjekt: Den nye studien på effekter av hogst i fjellbjørkeskog er del av prosjektet “What comes after the new pest? Ecosystem transitions following insect pest outbreaks induced by climate change in the European high North”.

Finansiering: Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og det terrestre forskningssamarbeidet i Framsenteret. Hogstforsøket har i tillegg mottatt støtte fra UiT Norges arktiske universitet, Norsk institutt for naturforskning, Finnmarkseiendommen, Fylkesmannen i Finnmark og NORDFORSK gjennom det nordiske sentret for fremragende forskning “How to preserve the tundra under a warming climate” (NCoE-Tundra).   

Kontaktperson: Jane Uhd Jepsen, Norsk institutt for naturforskning, jane.jepsen@nina.no