Tromsø februar 2016

Hvordan påvirker klimaendringene de som bor i nord?

Er du i tvil? Det er faktisk akkurat nå det skjer.  Men hvordan påvirker klimaendringer bosettinga i nord?

Longyearbyen nov 2016_650x366.jpg

Longyearbyen i november 2016. Seks plussgrader istedet for kald vinter. Frontfoto: Tromsø lufthavn på en gnistrende februardag i 2017. Det blir stadig færre slike vinterdager. Begge foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.

Av Helge M. Markusson, Framsenteret

Klimaendringer er ikke noe som er funnet opp av forskere og politikere som ikke har annet å ta seg til enn å skrive søknader som resulterer i millioner av kroner. Lik det eller ikke, diskuter gjerne om det er menneskeskapt eller ei, men ta det bare inn over deg. Vi lever i ei tid der klimaendringene påvirker hvordan vi lever.

Store utfordringer

Vi som bor her i nord vil i framtiden møte spesielt store utfordringer. Måten vi lever på og hva vi lever av har vært, er, og vil fortsatt være, nært knyttet til naturen, som igjen er et viktig grunnlag for kulturell og sosial identitet. For eksempel den samiske befolkninga, men også andre lokalsamfunn i by og bygd.

Mangler kunnskap

Det finnes kunnskap om hvordan urfolk historisk sett har tilpasset seg naturlig variasjon i lokale klimaforhold og ressursgrunnlag. Dette er et argument som forskerne blir møtt med mange ganger:

– Hvorfor bruke tid og penger på disse endringene, vi tilpasser oss jo?

Fordi vi mangler kunnskap om det kreves en ny type tilpasning eller om de nåværende tilpasningsstrategiene er tilstrekkelige for å møte de nye klimatiske forholdene.

Gjengroing

Alt henger sammen med alt. Virkningene av endringer i økosystemene i nordlige landskap vil ha vidtrekkende konsekvenser. Hvis vidda (tundraen) gror igjen med busker og trær kan dette ha tilbakekoblingseffekter på det globale klimasystemet som akselererer oppvarmingen.

Det vil ha betydning for hvordan vi lever i nord. Multebæra, rypejakta, de store åpne vidder, alt står i fare for å bli dekket av skog og gress.

Hvor fort og i hvilket omfang dette kan skje er sentrale forskningsspørsmål med stor internasjonal oppmerksomhet. Finnes det mottiltak? 

Beitedyr, både ville og tamme, kan være med å begrense vegetasjonens utvikling i nordområdene og forskere vurderer nå om en rasjonell beitedyrforvaltning kan utnytte dette.

Kulturminner og rødlista

Seinere års forskning har også vist at nedbryting av kulturminner i nordområdene skjer raskere enn antatt. Dagens kunnskap er basert på kulturminners eksponering under dagens klimaforhold. Hva skjer i morgen?

En rekke arter vil kunne komme til å bli så sjeldne at kan fort havne på rødlistene ettersom leveområdene deres krymper, næringsressurser forsvinner og nye konkurrenter og fiender vandrer inn fra sør. 
Hvordan takler vi det?

Forvaltningsmyndighetene har behov for en løpende oppdatering på hvilke arter og naturtyper som etter hvert kommer i faresonen, hvilke årsakssammenhenger som ligger til grunn, og hva som er mulighetene for rasjonelle forvaltningstiltak. 

Kystnæringa

Fjord- og kystøkosystemene er kraftig påvirket av menneskelig aktiviteter som fiske, akvakultur, skipsfart, turisme og rekreasjon. Kystlinja i nord er også påvirket av arter som ikke har vært her før, eksempelvis kongekrabbe som er en art bragt hit av mennesker. Store deler av kysten er benyttet til bosetting, havneanlegg, industri og landbruk. Kystfarvannene er dermed mottagelig for avrenning fra land der avrenningen medfører miljøgifter og forhøyede konsentrasjoner av næringsstoffer.

Nå står vi i tillegg foran virkninger av det en nesten samstemmig gjeng forskere mener er menneskeskapte klimaendringer. Høyere sjøvannstemperatur, endring i avrenning fra land og nye vindmønster kan få dramatiske effekter på arter som er viktige både for økosystemenes funksjon og som ressurser.

Naturlige klimavariasjoner har stor betydning for produktiviteten i fjord- og kystøkosystemene. Menneskeskapte klimaendringer vil kunne medføre forsterket effekt av andre allerede eksisterende påvirkningsfaktorer.

Polhavet

La oss dra enda lenger nord, til Arktis, det virkelige Arktis, og ikke bare landet nord for polarsirkelen: Reduksjonen i utbredelse, tykkelse og alder på isen i Polhavet er et synlig resultat av klimaendringene.

Utviklinga har vært forutsagt av globale klimamodeller, men tempoet har vært raskere enn modellene forutså.

Havisen i Polhavet har stor betydning for det globale klimasystemet og for klimaet på den nordlige halvkule. Kunnskap om havisen har derfor betydning både for globale klimaforhandlinger som skal begrense temperaturstigning og for regional tilpasning til de endringene som vil komme.

På vei nord

Makrellen har nådd Svalbard. Endringer i isforholdene forventes å skape store endringer i økosystemene. Forskerne ser allerede at utbredelsen til flere arter forskyver seg nordover. Det er imidlertid usikkert om produktiviteten i Polhavet vil øke når isen trekker seg tilbake og vannet blir varmere, i hvilken grad primærproduksjonen vil kanaliseres til kommersielt interessante fiskeslag, og hvor eventuelt nye fiskerier vil finne sted.

En annen sentral effekt av isens tilbaketrekning er at områder som hittil har vært nærmest utilgjengelige vil bli mer åpne for kommersiell næringsmessig utnyttelse. Olje, cruisefart, fiskerier og bergverksindustri.

Det skjer nå

Det skjer nå, det skjer i nord, og det angår oss. Registrering av meteorologiske data startet i Longyearbyen, Svalbard, i 1911. Ikke siden målingene begynte har det vært et varmere år enn 2016. Årets varmeste dag ble 3. juli med 14,5 grader. 

Men det som uroer forskerne, er at det ble målt 10,1 plussgrader i oktober, 6 plussgrader i november og 4,8 plussgrader i desember. Dette er måneder der det normalt er jevnt iskaldt vær, gjerne rundt minus 20. Tallene knuser alt annet som er målt tidligere.

Svalbardsamfunnet er utsatt for både jord- og snøras på en helt annen og langt mer dramatisk måte enn noen gang før i kjent tid. De fleste mener endringene i klimaet er hovedårsaka. Og når isen smelter i Arktis vil havet ta opp mer solstråling og sjøtemperaturene vil øke. 

Forskerne er klare: Dette også vil påvirke temperaturene i fastlands-Norge og resten av Nordkalotten.

Kilder:

Framsenteret: Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord

Framsenteret: Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk

Framsenteret: Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk

Framsenterets kronikkserie

Også publisert i High North News