Isen minker - aktiviteten øker

Flaggskip: ”Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk”

Mindre is i Polhavet kan gi ny næringsaktivitet. Forskerne fokuserer på klimaendringer og forvaltning av ny næringsvirksomhet i Polhavet

kart skipstrafikk_650x866.jpg

Reduksjonen i utbredelse, tykkelse og alder på isen i Polhavet er et synlig resultat av klimaendringene. Utviklinga har vært forutsagt av globale klimamodeller, men tempoet har vært raskere enn modellene forutså. Havisen i Polhavet har stor betydning for det globale klimasystemet og for klimaet på den nordlige halvkule. Kunnskap om havisen har derfor betydning både for globale klimaforhandlinger som skal begrense temperaturstigning og for regional tilpasning til de endringene som vil komme.

En annen hovedeffekt av isens tilbaketrekning er at områder som hittil har vært nærmest utilgjengelige vil bli mer åpne for kommersiell næringsmessig utnyttelse.

Fiske

Endringer i isforholdene forventes å skape store endringer i økosystemene. Vi ser allerede at utbredelsen til flere arter forskyver seg nordover. Det er imidlertid usikkert om produktiviteten i Polhavet vil øke når isen trekker seg tilbake og vannet blir varmere, i hvilken grad primærproduksjonen vil kanaliseres til kommersielt interessante fiskeslag, og hvor eventuelt nye fiskerier vil finne sted.

Skipsfart

Økt utvinning av ressurser på land og i havet gjør at skipstrafikken i randhavene rundt Polhavet vokser. Det har også vært en økning i cruiseturismen i polare strøk. På litt lengre sikt forventes også transitt-trafikk mellom kontinentene. Forutsetningen er at rutene over Polhavet blir mer lønnsomme enn alternative sjøruter og landtransport, samtidig som regulariteten og sikkerheten er god nok.

Petroleumsvirksomhet

Det er høye forventninger til petroleumsressursene i Arktis, selv om mesteparten ikke er påvist. Aktivitetene forventes gradvis å flyttes fra land til havet, hvor ressurspotensialet er størst. Det krever at det utvikles ny teknologi og at det blir lønnsomt å selge produktene selv med de økte kostnadene som følger av arktiske forhold og lange transportveier.

Hva vil komme?

Felles for disse næringene er at drivkreftene som kan få dem til eventuelt å ekspandere kan knyttes til fysiske og biologiske klimaendringer, en rekke samfunnsmessige forhold og tilrettelegging med teknologi og støtte¬funksjoner. Det er behov for å analysere hva drivkreftene og forutsetningene for ekspansjon er, holde en strategisk beredskap ved å følge med på hvordan aktivitetene endres og løpende oppdatere sannsynlige forutsigelser om hva vi kan forvente.

Hva blir konsekvensene?

Økt aktivitet reiser en rekke utfordringer om risiko, effekter på klima og økosystemer og samfunnsmessig nytte. Det er nødvendig å vurdere konsekvensene som et grunnlag for å komme fram til en bærekraftig forvaltning av menneskelig virksomhet i Polhavet. Mens generelle miljøkonsekvenser av mange aktiviteter er relativt godt kjent, mangler ofte spesifikke studier av effekter på arktiske økosystemer. Likeledes er det store begrensninger i vår evne til å forstå kumulative og indirekte effekter. Det er også behov for å få bedre kunnskap om sosioøkonomiske effekter av marine aktiviteter.

Hvordan kan aktivitetene forvaltes?

Forvaltningen av Polhavet utformes i et samspill mellom internasjonale avtaler og samarbeid, og nasjonale tiltak. Norsk politikk for Nordområdene og erklæringer fra landene i Arktisk råd understreker at utviklingen i Arktis må skje under strenge krav til miljøbeskyttelse. Det er behov for å analysere i hvilken grad eksisterende forvaltning er i stand til å møte nye utfordringer og identifisere mulige forbedringer.Dette kan innebære både å tilrettelegge for aktivitet og å regulere den, inkludert å skjerme verdifulle og sårbare områder og forby visse typer bruk.

Mål for flaggskipet

Flaggskipet har som mål å bidra med kunnskap som kan danne grunnlag for god norsk og internasjonal forvaltning av næringsaktivitet som kan komme i Polhavet gjennom å studere:

  • Klimaendringer som har betydning for det regionale og globale klimasystemet og for framveksten av nye næringer.
  • Betingelser for utvikling av skipsfart, fiskerier og petroleumsvirksomhet, konsekvenser av slik virksomhet og alternative forvaltningsregimer som kan ivareta de høye miljømålene som er formulert for Arktis.

Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk ledes av Norsk Polarinstitutt i samarbeid med SINTEF (teknologi) og Universitetet i Tromsø (avtaleverk). 14 av medlemsinstitusjonene i Framsenteret deltar i forskningssamarbeidet.

 

Vitenskapelig program 2011 - 2015:

Scientific programme 2011 – 2015 for the Flagship “Sea Ice in the Arctic Ocean, Technology and Systems of Agreements”: Polhavet+-+vitenskapelig+program+2011-2015.pdf

 

Forskningsprosjekter

Prosjekter 2014/Projects 2014

Prosjekter 2013/Projects 2013

Prosjekter 2012/Projects 2012 

Prosjekter 2011/Projects 2011

 

Kontakter: 

Flaggskipleder:

Arild Sundfjord

Forsker, oseanografi
Telefon: 77 75 05 35
Mobil: 473 04 197