plankton2

Klima endrer sammensetning og utbredelse av arter

Her er et kortfatta sammendrag fra forskninga i Framsenterets forskningsflaggskip "Effektet av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer" i 2017.

Klima endrer og påvirker sammensetning og utbredelse av arter. Derfor er det viktig å kjenne til dynamikken mellom næringstilgang, byttedyr og predatorer for å forstå og for å kunne gi gode forskningsbaserte råd. Endringer som skylles klima og menneskelige aktiviteter kan ha effekt helt inn hverdagen til folket langs kysten. Her er et kortfatta sammendrag fra forskninga i Framsenterets forskningsflaggskip «Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord» i 2017.

havisrenner_650x431[1].jpg

Foto: Angelika Renner.

Is og sjøvann

  • Isforholdene langs kysten av Svalbard overvåkes i tid og rom med best mulig instrumentering. Dette betyr bedre forvaltning. Årsaka er oppdatert overvåkningsutstyr som i neste omgang fører til kunnskap om status og endringene i økosystemene som er knyttet til isen (Gerland, Norsk Polarinstitutt).

  • Når havvann strømmer inn i fjordene på Svalbard og isbreer smelter på grunn av klimaendringer, påvirker dette blant annet de organiske partikler i sjøvannet. Kunnskap om dette fører i neste omgang til kunnskap om havforsuring og effekter på økosystemet (Chierici, Havforskningsinstituttet).

  • Endringene i klima, is-smeltning og tilførsel av Atlantisk vann avgjør hvor mye, og hvilke partikler, som synker til bunns i fjordene og hvilke som føres ut i havet. Dette har i neste omgang betydning for hele fjord-fødenettet og produksjonen. Og som en konsekvens av dette, hvordan økosystemet kan høstes (Darnis, Akvaplan-niva).​

 

plankton01.jpg

Plankton

  • Vi trenger kunnskap om alle delene av økosystemet, også de små artene som er vanskelige at få tak i. Larver opptrer i høyt antall på våren, men det er vanskelige å bestemme art og sesongdynamikk hos disse. Vi vet derfor lite om arters rekruttering, deres økologiske rolle, og dermed hvordan forvaltningen av produktive kystregioner med menneskelig aktivitet på Svalbard skal forvaltes (Søreide, UNIS - Universitetssenteret på Svalbard).

  • Et lite frittsvømmende (pelagisk) krepsdyr har blitt funnet å ha større effekt på kyst-fødenettet enn tidligere antatt ved at de spiser på partikler som synker gjennom vannet. Men dette krepsdyret påvirkes av klimaendring, og som nøkkelart i Balsfjord, kan dette ha stor betydning for hele økosystemet (Svensen, UiT Norges arktiske universitet).

  • Dyrelivet spres med strømmer og gjennom aktiv bevegelse. Populasjoner og sub-populasjoner har utviklet seg i Arktisk. Via forventet strømmønstre kan arters habitat- utbredelse og begrensninger beskrives og dermed også endringer i energi-flyten gjennom den arktiske fødekjeden (Halsband, Akvaplan-niva).

 

kråkebolle1_650x488.jpg

Foto: NIVA

Havbunn og bunndyr

  • Havbunnen i Porsangerfjorden er kartlagt og kart gjort tilgjengelig (MAREANO.no). Nå kan man vurdere påvirkning under menneskelig bruk (fiskeoppdrett, kabler, sjødeponi etc) og for å identifisere områder med biologisk og miljømessig viktighet (Lepland, NGU - Norges geologiske undersøkelse).

  • Livet på havbunnen langs kysten av Norge er i endring. Fra Trøndelag til Troms reduseres kråkebollebestanden og som en konsekvens av dette øker omfanget av tareskoger. Tare produserer millioner tonn næring til fødenett langs kysten og utgjør hjemplassen for arter som søker mat og beskyttelse. Undersøkelsene tyder på at det både er endringer i temperaturen og beiting fra krabber som tar knekken på kråkebollene (Christie, NIVA – Norsk institutt for vannforskning).

  • Opp langs de undersjøiske fjellveggene er arter også i endring. Dette fører til at artsdynamikk og funksjonen til økosystem er i endring. Disse endringene følges nøye og tett for å kunne forstå hvordan og hvor fort endringene skjer (Primicerio, UiT Norges arktiske universitet).

  • Endringene i økosystemet forgår hele året. Det er nemlig slik at også det mørke vinterhalvåret er en aktiv periode for artene som bor i Arktisk. Dette viser forskning på haneskjell som fortsatt vokste gjennom vinterhalvåret. Hvordan klimaendringer påvirker veksten skal også undersøkes og overvåkning av arters «sunnhet» skal kunne si noe om anomalier i havvannet (Camus, Akvaplan-niva).

 

merket-laks_foto-Tor-Næsje.jpg

Foto: NINA

Fisk

  • Når temperaturen øker, påvirkes vandringsmønsteret til fiskearter som vandre mellom sjø og ferskvann. Påvirkningen forsterkes ytterligere med menneskelige aktivitet langs kysten. Hvordan påvirkningen på vandringsrutene utarter seg er viktig for forvaltning av disse fiskeartene (Christensen, Akvaplan-niva).

  • Miljøet i havet påvirker også vandringsmønster, livshistorie og vekst hos blant annet Tana-laksen. Hvordan denne endringen skjer og i forbindelse med hvilke miljøpåvirkninger, undersøkes via isotopanalyser og avanserte modeller (Svenning, NINA - Norsk institutt for naturforskning).

 

nise1.wide_large.jpg

Nise. Foto: Havforskningsinstituttet.

Sjøpattedyr

  • Bifangst av nise har blitt en utfordring etter USA har skjerpet regelverket rundt dette. Salg av fiskeprodukter fra land som ikke har innført tiltak imot bifangst vil kunne bli avslått i fremtiden hvis ikke Norge kan dokumentere om bifangsten er bærekraftig. Dette krever blant annet kunnskap om populasjonsstrukturen og livshistorien til nisen lengst Norskekysten. Dette vil bli undersøkt i et pågående prosjekt som har som hovedmålet å studere nisens rolle i økosystemet langs kysten; hvordan den påvirker økosystemet og hvordan den påvirkes av endringer i økosystemet (Lindstrøm, Havforskningsinstituttet).

 

Krykkjefjell HMM;[1].JPG

Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.

Sjøfugl

  • Sjøfugler er i likhet med mange andre dyregrupper påvirket av menneskelig aktivitet. Utenfor hekkesesongen kan sjøfuglene være langt unna hekkekolonien, og vi må bruke logger-teknologi for å spore hvor de flyr (migrasjon). Slik avdekker vi om sjøfugl samles i såkalte hotspots og om disse områdene påvirkes av menneskelig aktivitet. Det gir også svar på hvordan hotspots er sammensatt av individer fra ulike hekkebestander. Det er også viktig å forstå hvordan fuglenes påvirkes av endringer i klima og byttedyrstilgang, der de migrerer og overvintrer både i norske og internasjonale farvann (Moe, NINA - Norsk institutt for naturforskning).

  • Det er viktig å undersøke om sjøfuglene hekker tidligere med økte temperaturer i Arktisk. Når vi forstår mekanismene bak dette, kan også fremtidens sjøfugl populasjoner forutsies (Burr, UNIS - Universitetssenteret på Svalbard).

 

knølhval 3_650x314.jpg

Spekkhoggere: Foto: Framsenteret.

Fjordstudier (Kaldfjord)

  • Store mengder sild, knølhval og spekkhuggere har invadert Kaldfjorden (Troms) i de siste årene. Det har ført til oppsving i fiskeri og turisme (Buiw, Havforskningsinstituttet).

  • Vi ønsker å vite hvordan dette påvirker økosystemet i fjorden, men Kaldfjorden har vært lite studert og vi mangler fysisk og kjemisk kunnskap om fjord oseanografien. Da dette er nødvendig kunnskap har innhenting av hydrografiske data og vannprøver begynt i 2017 for å forstå sesong variasjoner i fjorden (Renner, Havforskningsinstituttet).

  • De store mengdene med sild bruker oksygen mens de lever, og utgjør store mengder dødt biologisk materiale på havbunnen på grunn av mortalitet fra rovdyr eller fiskeri. Påvirkningen på fjordbunn er totalt ukjent. Bærekraftig forvaltning av menneskelig aktivitet i kystområder som dette krever forståelse av hvordan naturlige og menneskelige aktiviteter påvirker fjordøkosystemet (Renaud, Akvaplan-niva)

 

Samfunnsvitenskap

 

Kommunikasjon

  • På det internasjonale møte for “Ecosystem Studies of Subarctic and Arctic Seas” i Tromsø (Juni 2017) ble Fjord og Kyst Flaggskipet presentert for et bredt internasjonalt publikum (Renaud, Akvaplan-niva).

  • Likeledes er prosjekter og temaer relevant for Flaggskipet brakt opp på møter mellom forskere som, via prosjektet «scienceFUTURE” diskuterer hvordan verden vil se ut i 2045. Formidling skjer gjennom “public exhibition”, utdanning, websider, digital via apps, spill og filmer (Stiberg og ICE-9 teamet).

 

Kontaktpersoner:

Leder for flaggskipet: Lis Lindah Jørgensen, Havforskningsinstituttet:lis.lindal.joergensen@imr.no

Claudia Halsband, Akvaplan-niva clh@akvaplan.niva.no

Lionel Camus, Akvaplan-niva: lionel.camus@akvaplan.niva.no

Gérald Darnis, Akvaplan-niva: gerald.darnis@akvaplan.niva.no

Guttorm Christensen: Akvaplan-niva: gnc@akvaplan.niva.no

Biuw Martin, Havforskningsinstituttet: martin.biuw@imr.no

Chierici Melissa, Havforskningsinstituttet: Melissa.Chierici@imr.no

Lindstrøm Ulf: Havforskningsinstituttet: ulf.lindstroem@imr.no

Renner Angelika; Havforskningsinstituttet angelika.renner@imr.no

Lepland Aivo, NGU: Aivo.Lepland@NGU.NO

Sanne Holmgaard, NIKU: sanne.holmgaard@niku.no

Børge Moe, NINA: borge.moe@nina.no

Martin Svenning, NINA: martin.svenning@nina.no

Hartvig C. Christie, NIVA: hartvig.christie@niva.no

Sebastian Gerland, Norsk polarinstitutt: Sebastian.Gerland@npolar.no

Raul Primicerio, UIT Norges arktiske universitet: raul.primicerio@uit.no

Camilla Svensen, UIT Norges arktiske universitet: camilla.svensen@uit.no

Janne Søreide, UNIS: Janne.Soreide@unis.no

Zoe Burr, UNIS: zofia.burr@gmail.com

Anneli Stiberg: anneli.stiberg@gmail.com