Global oppvarming griper inn i hverdagen

Flaggskip: “Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk.”

På den nordlige halvkulen herjes skogene nå i økende grad av insektangrep. Her fra Ringvassøya i Troms. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.

Scroll down for english text!

Global oppvarming griper inn i hverdagen til folk som bor i nord. Naturressurser og andre verdier i landbaserte (terrestre) økosystem kommer under et sterkt press som forskerne bare delvis kan forutsi utfallet av. På den nordlige halvkule herjes skogene nå i økende grad av insektangrep, uttørking og branner. Tundraen gror igjen mens permafrosten smelter og jorderosjonen øker som fører til store endringer i næringstilførselen til innsjøer og elver. Snø og islag endres også med delvis ukjente konsekvenser for de nordlige økosystemene. Arter med tradisjonell betydning for folk i nord, som ressurser, symboler og nøkkelroller i økosystemene og lokalsamfunn er i tilbakegang, mens nye arter fra sør invaderer nordområdene. Forskersamfunnets omfattende utredninger omkring disse endringene konkluderer med at global oppvarming ligger til grunn for mange av dem.

Lokalsamfunn, urfolk, natur og kulturverdier

Lokal- og urfolkssamfunn i nord har møtt, og vil i framtiden møte, spesielt store utfordringer. Deres levesett og næring er nært knyttet til naturen, som også er et viktig grunnlag for kulturell og sosial identitet. Det finnes kunnskap om hvordan urfolk historisk sett har tilpasset seg naturlig variasjon i lokale klimaforhold og ressursgrunnlag. Men vi mangler kunnskap om det kreves en ny type tilpasning eller om de nåværende tilpasningsstrategiene er tilstrekkelige for å møte de nye klimatiske forholdene.

Senere års forskning har også vist at nedbryting av kulturminner i nordområdene skjer raskere enn antatt. Dagens kunnskap er basert på kulturminners eksponering under dagens klimaforhold. Ny grunnforskning må derfor gå hånd i hånd med anvendt forskning og forvaltningen bør utnytte forskningsbasert kunnskap på tvers av fagdisipliner.

Globale forvaltningsperspektiver

Virkningene av økosystemendringene i nordlige landskap vil ha vidtrekkende konsekvenser. Hvis tundraen gror igjen med busker og trær kan dette ha tilbakekoblingseffekter på det globale klimasystemets som akselererer oppvarmingen. Hvor fort og i hvilket omfang dette kan skje er sentrale forskningsspørsmål med stor internasjonal oppmerksomhet. Likeledes er det viktig å finne ut om det finnes mottiltak. Beitedyr, både ville og tamme, kan modifisere vegetasjonens utvikling i nordområdene og forskere i flaggskipet vurderer nå om en rasjonell beitedyrforvaltning kan utnytte dette.

Trues

En rekke arter vil kunne komme til å bli så sjeldne at kan fort havne på rødlistene ettersom leveområdene deres krymper, næringsressurser forsvinner og nye konkurrenter og fiender vandrer inn fra sør. Forvaltningsmyndighetene har behov for en løpende oppdatering på hvilke arter og naturtyper som etter hvert kommer i faresonen, hvilke årsakssammenhenger som ligger til grunn, og hva som er mulighetene for rasjonelle forvaltningstiltak. Flaggskipet er i ferd med å etablere et klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra (KOAT) med hensikt å gi tidlig oppdagelse av endringer og årsakssammenhenger som kan true biomangfold og viktige ressurser og tjenester i økosystemene.

Samfunnsrelevans

Flaggskipet vil være med på å utvikle bærekraft og tilpasningsdyktighet i landbaserte primærnæringer, spesielt de utmarksbaserte (beitedyr, skogbruk), men også turisme og friluftsliv, og skal svare på miljøforvaltningens behov for overvåkning og bevaring av biomangfold og høstbare ressurser i nordområdene. Kunnskap om de menneskelige ressursene, tilpasning og sårbarhet i samfunn i nord vil bidra i forvaltning, politikkutforming og prioriteringer i området. Flaggskipet vil bidra til en helhetlig forståelse av nordlige terrestre økosystems rolle i det globale klimasystemet slik at denne innsikten kan ligge grunn for vurderingsprosesser i CAFF/Arktisk råd og IPCC og sluttlig for internasjonal politikkutforming.

Mål

Flaggskipet har som mål å samle og utvikle kompetansen i flaggskipet med det formål å øke og skape ny kunnskap hva angår relasjonene mellom klimaendringer, responser i økosystem og samfunn i nordlige landskap og dermed bli internasjonalt ledende på sentrale og helhetlige klimarelaterte problemstillinger i nordområdene.

Flaggskipet ledes av Universitetet i Tromsø (UiT) og Norsk institutt for naturforskning, NINA. CICERO og Senter for Samiske Studier ved UiT vil også ha ledende roller. En rekke institusjoner ved Framsenteret deltar i flaggskipet “Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk:”

Prosjekter 2011/Projects 2011

Prosjekter 2012/Projects 2012 

Prosjekter 2013/Projects 2013

Flagship: “Effects of climate change on terrestrial ecosystems, landscapes, societies and indigenous peoples.”

Global warming intervenes in daily life

There is a great need for knowledge about which connections that exist between climate change, ecosystems and society.

Global warming intervenes in the daily lives of people who live in the north. Natural resources and other values in land-based (terrestrial) ecosystems are subjected to great pressures of which scientists are only partly able to predict the outcome. In the northern hemisphere, the forests are now increasingly being ravaged by insect attacks, droughts and fires.

The tundra gets greener, while the permafrost melts and the soil erosion increases, which leads to great changes in the nutrient supplies to lakes and rivers. Snow and ice layers are also changing, with in part unknown consequences for northern ecosystems. Species with traditional significance for people in the north, as resources, symbols or key species in ecosystems and local communities are on the decline, while new species from the south invade the northern areas. The scientific community’s extensive investigations of these changes conclude that many of these changes are founded on global warming.

Local communities, indigenous peoples, wildlife and cultural values

Local and indigenous communities in the north have faced, and will continue to face, particularly great challenges. Their way of life and their livelihood is closely linked to wildlife and nature, which is also an important foundation for cultural and social identity. There is knowledge about how indigenous peoples historically have adapted to natural fluctuations in local climatic conditions and resource bases. But there is a lack of knowledge regarding whether a new type of adaptation will be required, or whether the existing adaptation strategies is sufficient faced with the new climatic conditions. Research over recent years has also shown that breakdown of cultural monuments in the High North is taking place a faster than previously presumed. Today’s knowledge is based on the exposure of cultural monuments during present climatic conditions. New basic scientific research must therefore be conducted hand in hand with applied research, and management authorities should utilize scientific knowledge across academic disciplines.

Global management perspectives

The effects of changes in ecosystems in northern landscapes will have far-reaching consequences. If the tundra becomes covered with shrubs and trees, this may have feedback effects on the global climate system, accelerating the global warming. How fast and to what extent this may happen are key research issues which are the objects of great international attention. Likewise, it is important to identify countermeasures. Grazing animals, both wild and domesticated, may modify vegetation development in the north, and scientists in the flagship are now assessing if a rational management of grazing animals may counteract the ongoing greening. A series of arctic species may 0 soon end up on the red lists of rare species as their habitats shrink, nutrient resources disappear and new competitors and enemies migrate from the south. Management authorities need a continuous update on which species and habitats that gradually become at risk, which causal connections such changes are founded on, and what the possibilities exists for rational management . The flagship is establishing a climate-ecological observation system for arctic tundra (KOAT) with the purpose of reporting early discovery of change and causal connections that may threaten the biodiversity and important resources and services in ecosystems.

Relevance to society

The flagship will be participating in developing sustainability and adaptability in land-based primary industries, especially the uncultivated land-based ones (grazing animals, forestry), but also tourism and outdoor life, and shall answer to environmental management needs for surveillance and preservation of biodiversity and harvestable resources in the northern areas. Knowledge about the human resources, adaptability and vulnerability in northern societies will contribute in the fields of management, policy-making and priority-setting in the area. The flagship will contribute to an overall understanding of the role of northern terrestrial ecosystems in the global climate system, so that this insight may constitute the foundation for assessment processes under the auspices of the Arctic Council/CAFF and IPCC and finally for international policy-making.

Objective

The flagship’s objective is to collect and develop the flagship expertise with the purpose of increasing and creating new knowledge pertaining to relationships between climate change and responses from ecosystems and societies in northern landscapes, and thus pave the way internationally as regards key and overall climate-related issues in the High North.

The flagship is chaired by the University of Tromsø (UiT) and the Norwegian Institute for Nature Research (NINA). CICERO Centre for International Climate and Environmental Research and the Centre for Sámi Studies at UiT will also play leading roles. Several institutions at the Fram Centre participate in the flagship “Effects of climate change on terrestrial ecosystems, landscapes, societies and indigenous peoples”.

Fram Centre Flagships

• Sea ice in the Arctic Ocean, technology and agreements.
• Effects of climate change on sea and coastal ecology in the north.
• Ocean acidification and ecosystems effects in Northern waters.
• Effects of climate change on terrestrial ecosystems, landscapes, society and indigenous peoples.
• Hazardous substances – effects on ecosystems and human health.