Vingesnegl

Livet i Arktis blir utfordret

Alt liv i Kongsfjorden på Svalbard blir utfordret av at temperaturen stiger. Dette er hovedkonklusjonen i en artikkelsamling som oppsummerer ti år med forskning på økosystemet i fjorden.

alkekonge_650x509[1].jpg

Den vesle alkekongen sliter når sjøtemperaturen blir varmere og de energirike arktiske dyreplankton blir erstattet av mindre energirik føde.Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstituttt. Frontfoto: Hvalåte er et bløtdyr som lever fritt i arktiske vannmasser som plankton, den tilhører gruppen "skall-løse vingesnegler".Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt

Av Elin Vinje Jenssen, Norsk Polarinstitutt

Unike klimaforhold gjør Kongsfjorden på Svalbard til et aktuelt og yndet forskningslaboratorium. Nå utgis to spesialutgaver av Polar Biology som oppsummerer ti år med forskning på økosystemet i fjorden.

De siste tiårenes stadig varmere globale klima har ført til en betydelig oppvarming av Kongsfjorden, med en milepæl og et skifte fra kaldt til varmt system i årene 2006-2008. Mesteparten av fjorden har vært isfri siden den gang gjennom hele vinteren. Før kunne det være opp til en meter tykk is utenfor Ny-Ålesund.

Små atlantiske dyreplankton med lavere energiinnhold strømmet inn og erstattet de store og energirike arktiske dyreplanktonartene, som bare trives i kaldere vann. Når arktiske vannmasser med arktisk plankton ble redusert i omfang, fikk det konsekvenser for blant annet sjøfuglene som er øverst i næringskjeden.

Mindre næringsrike plankton strømmet inn i fjorden

Den vesle alkekongen er en av sjøfuglene som har fått merke negative konsekvenser av det varmere klimaet. En doktorgradsstudie viser at overlevelse av unger og voksne var høyere når sjøtemperaturen var lavere og det var mer av arktiske dyreplanktonarter med høyere energiinnhold i næringsområdene.

Klimatisk oppvarming av Arktis vil sannsynligvis gjøre forholdene dårligere for alkekonge ved at det blir mer atlantisk dyreplankton, som er mindre og med dårligere kvalitet som føde for unger og voksne. Alkekongen må dermed fly lenger for å finne føde, noe som er energikrevende. På sikt kan dette få alvorlige konsekvenser for det arktiske økosystemet, hvor alkekonge spiller en viktig rolle.

– Alt liv ble utfordret

Men alt liv i fjorden blir utfordret av at temperaturen stiger, enten det gjelder ørsmå alger og dyreplankton, makroalger og bunndyr, eller marine pattedyr og sjøfugl.

Forskere fra ulike fagretninger har derfor intensivert studier for å finne ut hva som skjer med klimaet og livet i Kongsfjorden, og i dag er Kongsfjorden den mest studerte fjorden på Svalbard.

Håkon Hop Ny Ålesund.jpg

Seniorforsker Haakon Hop under feltarbeid på Svalbard. Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt.

– Mange av klimaendringene går raskere enn det er mulig å belyse ved forskning og modeller. Det er derfor utrolig viktig at forskere fra forskjellige fagfelt kan bidra med deres forståelse av de endringene som foregår i Kongsfjorden, sier seniorforsker Haakon Hop fra Norsk Polarinstitutt.

Sentrum for internasjonal økosystemforskningen

Artiklene i tidsskriftet Polar Biology om økosystemet i Kongsfjorden er ført i pennen av marinbiologer, maringeologer, økotoksikologer og en professor i statistikk. Forfattere fra 14 land er med på disse publikasjonene.

Utgangspunktet for utgivelsene var en workshop i 2014 om økosystemet i Kongsfjorden som samlet mer enn 60 nasjonale og internasjonale aktører. Denne workshopen ble finansiert av Norsk Polarinstitutt, Norges forskningsråd, Framsenteret, ved flaggskipet «Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord.», Alfred Wegener Institute, Helmholtz Centre for Polar and Marne Research, Kings Bay AS og DFG-SPP Antarctic Research.

Flere av workshopdeltakerne har bidratt med artikler til spesialutgavene. Til sammen inneholder utgavene 34 forskningsartikler, i tillegg til en oppsummering om Kongsfjorden som er skrevet av gjestredaktører Christian Wiencke fra Alfred Wegner Instituttet og Haakon Hop fra Polarinstituttet.

Les mer om Ny-Ålesund som internasjonal forskningsby

Del 1 av spesialutgivelsene inneholder artikler om kystendringer og sedimentering, forurensning, planteplankton og dyreplankton. Del 2 tar for seg forskning på bentiske mikro- og makroalger, hard- og bløtbunnsdyr, fisk, sjøfugl og ulike statistiske metoder.

– Vi mener at temaene dekker de fleste organismegrupper og prosesser som er relevante for det marine økosystemet i Kongsfjorden, sier Haakon Hop.

Et naturlig laboratorium

Det er ikke tilfeldigheter som gjør at Kongsfjorden er sentrum for økosystemforskningen. Den sjeldne blandingen av arktisk og atlantisk vann, som strømmer inn i fjorden og møter ferskvann fra elver og sedimenter, og vann og is fra kalvende breer i indre fjordbasseng, gjør fjorden til et naturlig laboratorium. Fjorden er langt på vei en klimaindikator som tar pulsen på de større klimatiske forholdene som påvirker marint miljø i Arktis.

Vanntemperaturen her synker sjelden under frysepunktet, og produksjonen av planteplankton starter derfor tidlig, allerede i midten av april.

Haakon-Christina-POBI.jpg_1782234720_650x487.jpg

Seniorforsker Haakon Hop og faglig koordinator Christina A. Pedersen med spesialutgivelsen av Polar Biology som samler de siste årenes forskning på økosystemet i Kongsfjorden.Foto: Magnus Andersen / Norsk Polarinstitutt.

Fra den internasjonale forskningsplattformen i Ny-Ålesund, som ligger rett ved Kongsfjorden, og med Kings Bay Marine Laboratorium som base, forskes det på fysiske prosesser og marint liv i fjorden. 

– Resultatene som kommer fram i artiklene i de to spesialutgavene er unike, og bidrar til å bringe forskningen i Ny-Ålesund flaggskipet Kongsfjorden Systemet videre, sier faglig koordinator i Ny-Ålesund, Christina A. Pedersen, ved Norsk Polarinstitutt.

Arter vil vokse raskere eller senere

Forskning viser at en del organismer ikke er i stand til å reprodusere seg som før, og at de vil vokse raskere eller senere. Vi vil også kunne få flere organismer og nye arter inn fra Atlanterhavet, samtidig som vi mister organismer fra den polare siden. Dette kan endre hele økosystemet i fjorden.

– Oppvarmingen av Arktis pågår med full styrke og vil bli mer ekstrem i årene fremover. Endringer på lavere trofiske nivåer kommer til å få konsekvenser oppover i næringskjedene til fisk, sjøfugl og marine pattedyr som i dag kjennetegnes av store populasjoner på Svalbard. Vi ser allerede at tareskogen øker i grunne farvann og da trives også bunndyr som kråkeboller, snegler og sjøstjerner som vil øke i mengde, sier Haakon Hop.

Spesialutgavene om Kongsfjorden er publisert i Polar Biology Volum 39, Issues 10 & 11, 2016: http://link.springer.com/journal/volumesAndIssues/300