2 Narwhal

Nytt om grønlandshval og narhval i Svalbardområdet

Siden 2007 har forskerne hatt en lyttebøye plassert i Framstredet midt mellom Svalbard og Grønland. De har blitt overrasket  over hva den har avslørt.

Gronlandshval-i-Framstredet-Foto-Kit-M.-Kovacs.jpg_2029564390_650x718.jpg

Grønlandshval i Framstredet.Foto: Kit Kovacs / Norsk PolarinstituttFrontfoto: Narhval i isen nord for Svalbard. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt.

Av Christian Lydersen, Jon Aars, Heidi Ahonen, Jade Vacquié-Garcia og Kit M. Kovacs, Norsk Polarinstitutt 

Det finnes tre stedegne hvalarter på Svalbard og det er hvithval, narhval og grønlandshval. Med stedegne mener vi at de tilbringer hele livet sitt i dette området og ikke stikker av til varmere farvann for å yngle slik mange andre hvalarter gjør.

Hvithval er den klart vanligste hvalarten i Svalbardområdet og observeres jevnlig for eksempel i Adventfjorden utenfor kaiene i Longyearbyen. De to andre artene derimot observeres svært sjeldent her oppe. Grønlandshval var svært vanlig på Svalbard når øygruppen ble oppdaget, men århundrer med hard beskatning førte til at denne arten nesten ble utryddet i dette området. Narhval har aldri forekommet i noe stort antall i kystnære områder rundt Svalbard så fangst kan ikke være årsaken til at denne arten sjelden er her.

Lyttebøye i Framstredet

Siden 2007 har vi hatt en lyttebøye plassert i Framstredet midt mellom Svalbard og Grønland i en posisjon på cirka 79°nord og 5° vest (varierer litt fra år til år). Bøyen henger på en oseanografisk rigg, og er plassert på cirka 80 meters dyp i et område litt øst for kontinentalsokkelen hvor havdypet er på omkring 1000 meter og hvor det er drivis stort sett hele året. Denne lyttebøyen registrerer all slags lyd både fra ikke-biologiske kilder (som fra is-skuring, fra vind og bølger, seismiske undersøkelser og båt-traffikk) samt vokalisering og ekkolokalisering fra ulike marine pattedyr.

Vi ble svært overrasket etter det første året når vi analyserte data fra denne lyttebøyen siden vi hørte grønlandshvalsang nesten hele året. Særlig i perioden fra oktober-november til ut april var det mye aktivitet (se figur 1). I de fleste vintermånedene hørte vi faktisk sang fra grønlandshval stort sett hver time døgnet rundt. Analyser av senere års data fra denne lyttebøyen viser stort sett det samme. Sensorene på lyttebøyen er slik at hvalene må være innenfor en avstand på rundt 50 km for at de skal registreres. Det er bare hannene som synger hos denne arten og man antar at dette særlig forekommer i forbindelse med forplantningen. Mindre synging i sommermånedene betyr derfor ikke nødvendigvis at det er færre dyr i området. Uansett synes dette isfyllte området denne lyttebøyen er plassert i, å være et viktig sted for grønlandshval i paringstiden, samt at alle de ulike sangene vi registrerer indikerer at det er mange individer der.

svalbardposten hval1.jpg_2029592168_650x423.jpg

Fig 1.

Lyder fra narhval registreres også stort sett året rundt fra denne lyttebøyen (se figur 1). For denne arten er det både vokalisering og ekkolokalisering som registreres, da tannhvaler (som narhvalen er) i motsetning til grønlandshval (som er en bardehval) bruker ekkolokalisering til navigasjon og for å finne byttedyr.

Talte ulike hvalarter

I forbindelse med den store isbjørntellingen i august 2015 bestemte vi å samtidig gjøre en telling av ulike hvalarter som måtte finnes i iskantsonen nord for Svalbard. Et område på over 52.000 km2 fra grensen mot Russland og vestover ble gjennomsøkt med helikopter (se figur 2). I tillegg ble det sett etter hval langs iskanten døgnet rundt fra baseskipet som var RV Lance i starten på toktet og fra KV Svalbard i siste del.

svalbardposten hvaltelling2.jpg_2029594148_650x366.jpg

Fig 2

Som for lyttebøyene i forrige avsnitt ble vi også her svært overrasket over hvor mye grønlandshval og narhval som ble observert. Grønlandshvalene ble observert et lite stykke inne i isen, mens narhvalene ble observert langt nord for iskanten (se figur 2). Ingen hval av disse artene ble observert i åpent vann eller langs iskanten på transektlinjene til baseskipene. Ved å bruke informasjon om hvor mye tid disse hvalene er på overflata og "tellbare" i forhold til tid i neddykket tilstand ble det beregnet at det befant seg 343 (usikkerhet: 136-862) grønlandshval og 837 (usikkerhet: 314-2233) narhval i det undersøkte området. Vi synes det var spesielt interessant at mange av narhvalene ble observert helt i enden av de ca. 185 km lange transektlinjene, slik at vi kanskje bare så vidt har dekket deres fortrukne utbredelsesområde som da potensielt strekker mye lenger nordover.

Økning i antall

Så har det da plutselig blitt mye flere grønlandshval og narhval i Svalbardområdet? Grønlandshval av den såkalte Spitsbergen-bestanden som hører hjemme i området fra Øst-Grønland til Franz Josef Land har vi tidligere anslått til å bestå av noen titalls, kanskje hundrede, individer. Dette var ikke basert på noen systematiske tellinger, men mer på sporadiske observasjoner og det lille antallet vi hadde av slike. Disse er i hovedsak fra ulike forsknings- eller turistskip som går langs iskanten, og som tellingen vår viser holder ofte hvalene seg litt lengre inn i isen enn der de fleste båtene normalt går.

Noe av denne økningen i antall er helt sikkert som følge av at disse grønlandshvalene ikke har vært utsatt for fangst på lang tid, men siden disse hvalene reproduserer svært langsomt så kan ikke dette være hele forklaringen. En mulig forklaring på det høye antallet kan være at vi har fått en innvandring av grønlandshval fra andre bestander. Det er en bestand på mange tusen dyr i området mellom Vest-Grønland og Øst-Kanada (Øst-Kanada- Vest-Grønland bestanden) og en annen på over 10.000 dyr rundt Beringstredet (Bering-Chucki-Beaufort bestanden). På grunn av mye mindre is de siste tiårene vil disse teoretisk sett kunne vandre inn i våre områder. Vi har nylig samlet inn genetisk material fra grønlandshval i våre områder for å kunne studere dette nærmere.

Hvalbestanden bedre enn antatt

En annen og kanskje mer sannsynlig forklaring er at disse hvalene har vært der hele tiden. Når Svalbard ble oppdaget var det massevis av grønlandshval i fjordene og kystnære områder. Disse ble ganske raskt slaktet ned. Så utvidet man fangsten til å bli mer pelagisk og klarte etter hvert stort sett å fangste opp også denne delen av bestanden. Men hvis det da var en andel av bestanden som holdt seg så langt inne i isen som mange av hvalene vi registrerer i dag gjør, ville disse ikke vært tilgjengelige for datidens fangstskuter. Dermed har vi hatt en del av Spitsbergen-bestanden som mer eller mindre har vært upåvirket av hvalfangst og levd et relativt uproblematisk liv dypt inne i isen.

Tellingen vi utførte omfattet bare en liten del av iskantsonen til Spitsbergen-bestanden. Den omfattet ikke russiske områder eller områder vest og sørover langs Grønlands østkyst, inklusive det området vi har lyttebøyen i og hvor vi vet at det er grønlandshval hele året. Så hvor stor denne bestanden virkelig er kan vi bare spekulere i. Nylige tellinger langt inne i isen nær kysten av Grønland om vinteren (mars-april) gjort av danske kolleger, samt rapporter fra turistskip som har sett større ansamlinger av grønlandshval i isen lenger sør, tyder alle på at det ikke står så dårlig til med denne hvalbestanden som vi tidligere har antatt.

Dypt inne i isen

Hva så med narhvalene? Disse er så sjeldne i fjordene og langs kysten på Svalbard at det kan gå år mellom hver gang vi får inn registreringer til den marine pattedyrdatabasen vi har ved Norsk Polarinstitutt. Klassisk narhvalhabitat er islagte og dype havområder, og dette er kanskje hovedgrunnen til at arten ikke er vanlig i kystnære områder hos oss. Dypt hav har vi langs vestsiden av Spitsbergen, men her er det oftest isfritt. På østsiden av Svalbard er det derimot ofte is, men her er det da til gjengjeld stort sett grunne havområder. Mens langt inne i isen nord for Svalbard der narhvalene ble funnet under flytellingen er det dypt vann. Dypt vann og islagt er det også der lyttebøyen vår som tok opp alle narhvallydene står. Så denne hvalen har kanskje også, som foreslått for grønlandshvalene, vært der hele tiden, bare at det fortrukne leveområdet er langt unna der folk normalt ferdes. Vi vet jo at noen narhval oppsøker isfrie områder om sommeren for eksempel på Øst Grønland og Franz Josef Land. Vi har også registreringer fra fjordene på Svalbard om enn ikke så ofte. Men våre nye resultater her viser at det tydeligvis også er en god del som oppholder seg dypt inne i isen også på denne årstiden.

Til slutt, som en følge av all denne nye viten om hvor vi kunne forvente å finne grønlandshval forsøkte vi i mai og juni 2017 å merke disse hvalene fra helikopter. Dette var svært vellykket, og med RV Lance som base fikk vi satt ut alle de 16 satellittsenderne vi hadde med oss på grønlandshval inne i isen i Framstredet. Som ved tellingen i 2015 ble ingen hval sett fra baseskipet - alle fra helikopter.

Disse senderne gir oss fortsatt data, så resultater fra dette toktet får vi komme tilbake til ved en senere anledning. Informasjonen vi har presentert her er utdrag fra to vitenskapelige artikler som ble publisert i 2017. Hvis noen ønsker kopi av disse - ta kontakt med en av forfatterne.

Denne kronikken var først publisert i Svalbardposten.

Framsenterets kronikkserie