FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning
Framsenterets bygg er sentralt plassert i Tromsø og ligger tett ved opplevelsesenteret Polaria. I løpet av skal senteret utvides. Det vil da bestå av over 23.000 kvadratmeter forskningslokaler. Foto: Ann Kristin Balto, Norsk Polarinstitutt.
Framsenteret er kortnavnet for FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning.
Senterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Med forskning som grunnlag formidler vi kunnskap til forvaltning, næringsliv og publikum generelt. Senteret bidrar til å styrke koblingen mellom forskning og utdanning. Vi er en viktig arena nasjonalt og internasjonalt og gir innspill i klimarelaterte spørsmål.
Framsenteret består av:
- Akvaplan-niva/NIVA
- Bioforsk
- CICERO
- Havforskningsinstituttet
- Kystverket
- NGU – Norges geologiske undersøkelse
- NIKU – Norsk institutt for kulturminneforskning
- NILU – Norsk institutt for luftforskning
- NINA – Norsk institutt for naturforskning
- Nofima
- Norges veterinærhøgskole
- NORUT
- Norsk institutt for skog og landskap
- Norsk Polarinstitutt
- SINTEF
- Statens kartverk
- Statens strålevern
- UNIS – Universitetssenteret på Svalbard
- Universitetet i Tromsø
- Veterinærinstituttet
- Assosiert medlem: Polaria
Lokalisering
Forskning ledes fra egne lokaler i Tromsø. I dag har 11 av de 20 institusjonene tilhold i bygget, men flere vil flytte inn i et utvidet bygg, som er planlagt ferdig 2014. Totalt vil det da være over 500 ansatte i et bygg på over 23.000 kvadratmeter. Framsenteret har medlemmer som vil ha hovedaktiviteten lokalisert andre steder, som for eksempel Nofima og Universitetet i Tromsø. I tillegg kommer Polarias bygg som ligger like ved Framsenteret. I dag arbeider det rundt 300 ansatte i Framsenteret. I tillegg til senterets medlemmer har også andre beslektede institusjoner og sekretariater tilhold i bygget.
Organisasjon
Sentermøtet er Framsenterets øverste organ og består av lederne for de institusjoner som utgjør Framsenteret samt styreleder i Framsenteret AS og leder for Framsenterets Forskningsledergruppe (FLG).
Miljøverndepartementet og øvrige departementer i styringsgruppen for Framsenteret er observatører i sentermøtet. Senterleder er: Jan-Gunnar Winther (Norsk Polarinstitutt).
Forskningsledergruppen (FLG) er Framsenterets øverste organ for forskningsledelse. Det består av én oppnevnt representant fra hver av de av de 20 deltagende institusjonene som ønsker å delta, samt flaggskiplederne. Leder av FLG er: Sidsel Grønvik (NINA).
Framsenteret AS eies av deltakerinstitusjoner i Framsenteret. Framsenteret AS er sekretariat for Sentermøtet, og bistår sentermøteleder i saksforberedelse og gjennomføring av sentermøter. Framsenteret AS har et ansvar for formidling og forskningskoordinering i senteret i samarbeid med Sentermøtet, FLG og flaggskipene.
Framsenteret AS ivaretar også driftsmessige fellesfunksjoner i senterbygget. Administrerende direktør for Framsenteret AS er: Are Johnsen (Framsenteret AS).
Utvidelse av Framsenteret: Statsbygg har fått i oppdrag fra Miljøverndepartementet (MD) å prosjektere en utvidelse av Framsenteret. Du kan lese mer om prosjektet her.
Organisasjonskart
Last ned vår brosjyre i pdf-format: fram_A4_norsk_web.pdf
Flaggskip
I tillegg til forskningen som allerede gjøres i de ulike medlemsinstitusjonene, samarbeider vi innenfor rammen av Framsenteret om fem forskningsprogram, våre flaggskip. Denne forskningen blir hovedsakelig finansiert av Miljøverndepartementet, samt av Fiskeri og Kystdepartementet, Utdanningsdepartementet og Utenriksdepartementet.
Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkologi i nord
Endringer i klima kan påvirke fjord- og kystøkologisystemer. Dette kan i sin tur påvirke næringsgrunnlag og bosetting og sammen med andre drivkrefter bidra til endring i disse. Økosystembasert ressursforvaltning krever økt kunnskap for å vurdere samlet påvirkning av ulike aktiviteter og endringer i miljøet. Leder: Havforskningsinstituttet. Nestleder: Akvaplan-niva/NIVA
Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk
Tilbaketrekningen av havisen i Arktis vil ha stor betydning for det globale klimaet. Det vil også åpne for at næringsaktiviteter trenger inn i områder som hittil har vært utilgjengelige; både skipsfart, fiskerier, turisme og petroleumsvirksomhet kan bygge seg opp dersom forutsetningene er tilstede. Dette reiser en rekke spørsmål om hvilke konsekvenser aktivitetene vil ha for miljø og samfunn og hvordan norsk og internasjonal forvaltning bør innrettes for å møte disse utfordringene. Leder: Norsk Polarinstitutt. Gruppeleder teknologi: SINTEF. Gruppeleder avtaleverk: Universitetet i Tromsø.
Havforsuring og økosystemeffekter i nordlige farvann
I kaldere vann løses CO2 lettere enn i varmere vann. Nordlige farvann er derfor mer utsatt for havforsuring. Et surere hav kan påvirke kalkdannende organismer. Havforsuring kan ha effekter på primærproduksjon, dyreplanktonsamfunn og tidlige livsstadier av virveldyr, slik som fiskelarver, og kan derfor ha betydning for forvaltning og utnyttelse av levende marine ressurser. Leder: Norsk Polarinstitutt. Nestleder: Havforskningsinstituttet.
Effekter av klimaendringer på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk
Miljøgifter – effekter på økosystemer og helse
Besøksadresse:
Postadresse:
Framsenteret
9296 Tromsø
