standard_brennmanet

Sjøkreps elsker maneter

Sjøkreps spiser gladelig maneter. Det kan være en fordel nå som det blir stadig flere maneter i havet vårt. 

sjøkreps_650x619.jpg

Sjøkreps: Ved å senke undervannskamera med teiner fylt med maneter klarte forskerne å konstatere at maneter er en viktig matkilde for sjøkrepsen. Foto: Daniel JonesNational Oceanography Centre, Southampton.

 

Mange tenker på maneter som en pest og en plage, og en art som ikke har noen verdi i næringskjeden. Maneter har historisk blitt ansett som en blindvei i den marine matkjeden. Det vil si at energi eller næringsstoffer som kommer inn i maneter, ikke blir overført til andre marine dyr.

Nå viser forskning at maneter kan gi et betydelig bidrag til kostholdet til andre marine dyr, og til og med bidra til å støtte et kommersielt fiske.

Flere maneter

Mengden maneter har økt i norske fjorder. Årsaka er en kombinasjon av dybdekolonisering, potensiell overfiske, næringstilgang, kystutvikling og havoppvarming. Dette har gitt negative økonomiske konsekvenser, som fiskedød i akvakulturanlegg og at det kreves mye arbeid når de går i garn og andre fiskeredskaper.

En nylig publisert studie publisert i viser at maneter kan bidra være glimrende mat for sjøkreps i norske fjorder. Det er forskere fra Akvaplan-niva på Framsenteret i Tromsø, National Oceanography Center i Southampton og Heriot-Watt University i Edinburgh som gir det første empiriske bevis på at sjøkreps spiser maneter.

utsetting_650x867.jpg

Ved å senke undervannskamera med teiner fylt med maneter klarte forskerne å konstatere at maneter er en viktig matkilde for sjøkrepsen. Foto: Daniel JonesNational Oceanography Centre, Southampton.

Ved å senke undervannskamera med plater fylt med maneter klarte forskerne å konstatere at maneter er en viktig matkilde for sjøkrepsen. Forsøkene ble gjennomført i Sognefjorden.

-Vi har også beregnet at maneter kan gi et høyt energisk bidrag til sjøkrepsens diett, mellom 25% og 10 ganger deres energibehov, avhengig av størrelsen på maneterblomstringen og antall sjøkreps på havbunnen, sier Katherine Dunlop, postdoc tilknyttet Akvaplan-niva.

agn_650x867.jpg

Agn: Kathy Dunlopp fra Akvaplan-niva har her klargjort agnet, maneter, på plata som skal senkes i sjøen. Foto: Daniel JonesNational Oceanography Centre, Southampton.

Åtsel-spisere

Dette arbeidet er en del av JellyFarm- og EFFECTS-prosjektene, som gir betydelig ny informasjon om vår forståelse av åtsel-spiserenes plass i økosystemet i fjorder langs kystene av Norge og Svalbard. Åtsel-spisere spiller en viktig rolle i havmiljøet ved å behandle og organismer som faller til sjøbunnen. De fleste avgrensningsstudier har blitt gjennomført i det åpne hav, og ofte dypere enn 2000 meter. Kunnskapen om liknende forhold i fjordøkosystemene er derfor ganske begrenset.

Åtseleter_650x488.jpg

Åtseleter: En åtseleter fanget på 250 meters dyp i Sognefjorden, juni 2016. I bakgrunnen: Dan Jones, National Oceanography Centre, Southampton. Foto: Kathy Dunlop, Akvaplan-niva.

Til middag

Så var det valget, manet eller sjøkreps til middag?

Maneter er faktisk en delikatesse i Kina og Japan. Den spises rå eller benyttes som salat-ingrediens.

I Europa fremmes maneter som bærekraftig sjømat, og forbruket av maneter bidrar til å håndtere voksende maneteoppblomstring.

standard_brennmanet[1].JPG

Manet til middag: manet spises av mennesker i Kina og Japan. I vår kant av verden er det nok mer sjøkrepsen som vil ha manet til middag. Foto: Store norske leksikon.

Sjøkreps (Nephrops norvegicus) er en nær slektning av vanlig hummer, men betydelig mindre. Den lever på myk bunn av leire og sand på 20-400 meters dyp. Sjøkreps har en mildere smak enn ferskvannskreps.

sjøkreps, miljødir.JPG

Sjøkreps: Sjøkrepsfangst representerer det tredje mest verdifulle fiskeriet i Nordsjøen. Foto: Miljødirektoratet.

Verdifull

Sjøkreps er populær på franske og spanske julemenyer. Sjøkrepsfangst representerer det tredje mest verdifulle fiskeriet i Nordsjøen, og er spesielt viktig for Danmark, Skottland og Sverige. Fangsten etter sjøkreps norske farvann er stigende. I 2015 ble 195 tonn sjøkreps fanget i norske farvann, som i sin tur ga en inntekt på over 25 millioner kroner. Teinefiske etter sjøkreps er også populært blant norske fritidsfiskere.

Finansiering

Prosjektet, JellyFarm, er finansiert av Norges forskningsråd og Framsenteret, gjennom flaggskipet «Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord».

Referanser

Dunlop, K.M., Jones, D.O.B., Sweetman, A.K. 2017. Direct evidence of an efficient energy transfer pathway from jellyfish carcasses to a commercially important deep-water species. Nature Scientific Reports, 7: 17455. doi: 10.1038/s41598-017-17557-x

Dunlop, K.M., Jones, D.O.B., Sweetman, A.K. In press. Scavenging processes on jellyfish carcasses across a fjord depth gradient. Limnology and Oceanography, doi: 10.1002/lno.10760

Berge J., Sweetman, A.K., Renaud, P., K.M. Dunlop. 2017 Se opp for disse når du bader! Svalbardposten, Nr.31: 24-25