vintertokt1

SOS fra Arktis

Hva skjer dersom et skip lastet med giftige kjemikalier havarerer i Arktis i mørketida? Hva med mannskapet? Og økosystemet?

 

 

Kongsfjorden-diving.jpg

Det stemmer ikke at det er lite biologisk aktivitet i Arktis i mørketida. Mange arter stortrives nemlig også under måne- og nordlys – og det gjør at naturen er sårbar hele året, også i mørketida. Foto: Geir Johnsen, NTNU. Fronfoto: Forskningsskipet Helmer Hansen på vintertokt i Arktis. Foto: Anglina Kraft/UiT.            

Av Trude Haugseth Moe, UiT Norges arktiske universitet

Dette var utgangspunktet for et stort forskningsprosjekt om skipsfart i Arktis. Svaret er kort sagt at det er stor sjanse for at menneskeliv går tapt – og at det slett ikke stemmer at det er lite biologisk aktivitet i Arktis i mørketida. Mange arter stortrives nemlig også under måne- og nordlys – og det gjør at naturen er sårbar hele året, også i mørketida.                   

Forlis i Arktis

Se for deg at det er november; det er mørketid og iskaldt i Arktis. Frakteskipet «Oleum» fra Hamburg er på vei mot Karahavet ved Novaja Semlja. Ombord i skipet er kjemikalier, en leveranse til en oljeplattform i Sibir. Midt i den iskalde polarnatta tar det til å blåse opp; bølgene blir mektige, og Oleum ruller faretruende. Plutselig stopper motoren opp. Skipperen oppdager fortvilet at de ikke kan ankre opp på grunn av et tykt islag over ankervinsjen. Skipet driver hjelpeløst mot land og forliser.

Hva skjer med mannskapet? Og hva med den giftige lasten og drivstoffet som snart er på vei mot havets bunn? Hvordan vil det påvirke økosystemet langt der nede i det svarte dypet?

Smeltet polis skaper ny trafikk

Dette fiktive scenariet var utgangspunktet for det store tverrfaglige forskningsprosjektet «A-lex», som tar for seg de politiske, juridiske, miljømessige og teknologiske utfordringene relatert til en helt ny skipsfart i Arktis. Bakgrunnen for prosjektet var at polisen de siste årene har smeltet så mye at Nordøstpassasjen nå er åpen for skipstrafikk. Man kan i dag -  i deler av året -  seile mellom Asia og Europa, via Arktis. 

A-lex er et samarbeidsprosjekt mellom Framsenteret, Det juridiske - og HSL-fakultetet ved UiT, Marintek og Akvaplan-niva. Etter fire år er prosjektet nå offisielt avsluttet.

Store sjanser for at menneskeliv går tapt

Forskerne har blant annet konkludert med at det er store sjanser for at menneskeliv går tapt dersom skip forliser i Arktis.  Det er for langt til søk- og redningstjeneste dersom det skjer ulykker. Det er langt unna infrastruktur, det er kaldt, skiftende vær, og så er det den menneskelige faktoren i så fysisk krevende omgivelser. Hvordan ville for eksempel tusenvis av eldre mennesker om bord i et cruiseskip takle en slik situasjon?

 Det har også blitt avdekket mange juridiske problemstillinger rundt internasjonal regulering av skipsfart, ansvar og erstatning ved ulykker, og sikkerheten både for skipsmannskap, og et eventuelt redningsmannskap.

Måtte tilbakevise antakelse

Hva med miljøet? Det er mange ukjente faktorer rundt økosystemet i Arktis, fordi det har vært forsket lite på til nå. Det er kun 3-4 år siden forskere fra UiT begynte å dra på vintertokt på havet i Arktis.

Tidligere har man antatt at siden sollyset er grunnlaget for all biologisk produksjon på landjorden og i havet, og sola er borte fra Arktis om vinteren, er det ikke noe biologisk aktivitet der om vinteren.  De fleste sjøfugl og hval har jo også dratt sørover.

– Denne "etablerte antakelsen" har nå blitt utfordret, og på mange måter tilbakevist, forteller marinbiolog Lars-Henrik Larsen, fra Akvaplan-niva.

– Fisk spiser og formerer seg i mørket, dyreplankton forekommer i rike mengder, og trives under måne- og nordlys, konstaterer forskeren.

Kjemikalier i torskens gyteområde

Så hva med kjemikaliene som forsvant ned i det mørke havdypet da det fiktive skipet Oleum forliste?  Utslippet får sannsynligvis alvorlige konsekvenser for økosystemet. Området der det fiktive skipet Oleum sank, er nemlig gytested for polartorsk[LL1] . Polartorsken er ikke der akkurat da skipets giftige last synker, men svømmer inn for å gyte noen måneder senere, i februar. Da har utslippet av både diesel og kjemikalier skjedd, og vi vet lite om hvordan det kan påvirke gytesuksessen til polartorsken.

- Vi ser at selv om ressursene (fisken) i havet ikke er til stede når en ulykke skjer, kan et utslipp av kjemikalier eller olje være skadelig for dem på et senere tidspunkt. Ressursene i havet er ikke adskilt i tid og rom, og en må se på både korttids –og langtidsvirkninger av et uhell, forklarer Lars-Henrik Larsen.

Håper på videre forskning

Tore Henriksen, leder av K. G. Jebsen-senter for havrett ved Det juridiske fakultet på UiT, håper man kan fortsette forskningen på området.

– Det er både utfordrende, men også svært nyttig med tverrfaglige forskningssamarbeid. Man må kommunisere slik at folk utenfor eget fagområde forstår en. Men når vi nå har tilegnet oss så mye kunnskap innen de forskjellige fagområdene, så vil vi gjerne fortsette, og det skal vi jobbe for å få til, avslutter Henriksen.

Mer om prosjektet:

Prosjektets fulle navn er A-lex: Regulating Arctic Shipping: Political, legal, technological and environmental challenges

Prosjektet er finansiert av Framsenteret, Utenriksdepartementet, Norges forskningsråd og UiT Norges arktiske universitet.

Les mer om prosjektet her!