krykkje2

Varmere Barentshav betyr færre og mindre krykkjeegg

Varmt vann som strømmer fra Atlanterhavet og inn i det kalde Barentshavet er ikke bra for måkefuglen krykkja.

 

krykkje3[1].JPG

Krykkja sliter: Forskere har funnet store variasjoner i egg- og kullstørrelse hos krykkjer på Hornøya. Varmere sjøtemperatur er årsaka, mener de. Foto/frontfoto: Helge M. Markusson, Framsenteret.

Kort sagt: Den viktigste maten til krykkja er lodde. Lodda liker ikke for varmt sjøvann. Når temperaturen stiger trekker lodda nordover. Dette kan være årsaka til at krykkja sliter.

Lodde1, red.large.jpg

Lodda beveger seg nordover. Foto: Havforskningsinstituttet.

Når havmiljøet varmes trekker lodda nordover. Dermed kommer den utenfor rekkevidde for krykkjene som hekker på Hornøya. En fortsatt oppvarming av Barentshavet antas derfor å være årsaka til nedgangen i krykkjebestanden i regionen. Dette er resultatet av en nylig publisert forskning, utført av forskere fra NINA – Norsk institutt for naturforskning, UiT Universitetsmuseet i Tromsø og NTNU. Forskninga inngår i Framsenterets portefølje.

Forskere har funnet store variasjoner i egg- og kullstørrelse hos krykkjer på Hornøya, og ved hjelp av en 30 år lang tidsserie med egg-målinger og modellering, har de forsøkt å identifisere miljømessige forhold som kan forklare variasjonen.

For mye varmt vann

Størrelsen på eggene og kullene, eggproduksjon og mating av unger er ressurskrevende for sjøfugl, og avhenger av at fuglene har nok næringsrik føde tilgjengelig. Modelleringer viser at tilstrømming av varmt vann fra Atlanterhavet til Barentshavet har negativ effekt på hos krykkjer på Finnmarkskysten. Siden 1978 har gjennomsnittstemperaturen i Barentshavet økt med over en grad Celcius. 

Barentshavet tempgraf.jpg

Ill: Siden 1978 har gjennomsnittstemperaturen i Barentshavet økt med over en grad Celcius.

Trenger energi

For å produsere egg som skal bli nye rekrutter til bestanden må sjøfugl bruke store mengder energi. Samtidig har de andre ressurskrevende oppgaver, som reirbygging og forsvar av territoriet, og for å være i stand til å lykkes på alle felt må fuglene øke inntaket av næring. De fysiologiske forberedelsene til eggproduksjon, ruging og oppfostring av unger starter gjerne lenge før egglegging, og fuglene er derfor sensitive overfor endringer i mattilgang i forkant av hekkesesongen. Dette gjelder spesielt for krykkja, som i krevende perioder opererer på eller nær sin absolutte tålegrense for energiforbruk.

krykkje 5[1].JPG

Krykkje på Hornøya. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.

Referanser:

Ocean climate and egg investment in the black-legged kittiwake Rissa tridactyl:  R. T. Barrett1,*, K. E. Erikstad2,3, T. K. Reiertsen

http://www.int-res.com/abstracts/meps/v579/p129-137/