Lirypestegg_foto Marita Anti Strømeng copy

Vil bruke sang for å redde rypene

Kalde og ubarmhjertige somre, milde og ustabile vintre, og en rekke fiender. Det er historisk lave rypetall i nord, men forskere tester ut en ny metode som kan sikre rypenes framtid.

 

Lyttestasjoner_foto John Andre Henden[1].JPG

Forskere fra UiT setter ut lyttestasjoner som skal registrere spillet til rypestegger som hevder revir om våren. Foto: John-André HendenFrontfoto (klikk på bildet for større format): Når våren kommer ikler lirypesteggen seg ei brun hette, blåser opp røde, kraftige øyebryn og spiller for å hevde revir. Å få spredt genene sine videre er viktigere enn noen gang, siden rypebestandene er dramatisk redusert. Foto. Marita Anti Strømeng. 

Av Tonje Engevik Eriksen, UiT Norges arktiske universitet.

En liten rypekylling hakker seg iherdig ut av et brunt egg med mørke prikker. Reiret deler han med ti søsken. Han har passert første hinder, og unnslapp å bli spist eller tråkket på som egg.

Men den nordnorske sommeren kan være kald, regnfull og ubarmhjertig, og det er på ingen måte sikkert at han overlever. Om han er så heldig at han ikke fryser i hjel, så gjelder det å slippe å bli revemat.

Påfølgende vinter med mye variert vær gjør det vanskelig å finne planter under isdekket. Han klamrer seg til livet, og drømmer om å hevde revir neste vår. Den heldekkende kappa i hvitt må vike til fordel for ei hette i brunt over hals og nakke, han blåser opp blodrøde kraftige øyenbryn og «synger» for full hals.

Kurtiseringskostymet gjør ham utsatt for rovdyr, men her er det vinn eller forsvinn. Han håper på å tiltrekke seg den flotteste høna i området, og få spredt sine gener videre. Med de senere års lave rypetall er ethvert bidrag til bestanden viktig.

 

Nedgang i rypebestander

Klimaendringer har allerede sterk påvirkning på hele jordkloden. Arktiske og alpine økosystemer er spesielt utsatt. Artene som bor der er tilpasset et kaldt klima, men er ikke så motstandsdyktige mot forstyrrelser og endringer.

– Milde og mer ustabile vintre gjør at flere reinsdyr dør. Det fører til mer mat for kråkefugl og rødrev, som igjen spiser mer rype, sier forsker John-André Henden ved UiT Norges arktiske universitet.

Mye rein i Finnmark er med på å forsterke dette, påpeker han.

Variable somre med mer nedbør og svingende temperaturer kan påvirke rypene direkte.

-Vi vet at kraftig regn og nedkjøling av kyllingene etter klekking kan ha betydelig påvirkning på deres evne til å overleve, forteller Henden.

Økte temperaturer på vår og sommer kan gjøre at rypa reproduserer i utakt med topper i viktige matkilder for kyllingene. Disse matkildene påvirkes nemlig av vårtemperaturen, i motsetning til rypas reproduksjon som styres mer av lyset.

Ustabile vintre med svingninger mellom mildvær og kaldt vær fører til nedising av beiteplanter. Dette gjør det vanskeligere for spesielt fjellrype å overleve vinteren, siden den er avhengig av lavvokst vegetasjon på bakken.

Endringer i årstiden, altså når snøen kommer og går, kan også gjøre at rypas draktskifte ikke harmonerer med snødekket, noe som gjør den mer utsatt for å bli tatt av rovdyr.

- Samlet er dette med på å gjøre at rypa går en usikker framtid i møte, sier Henden.

John Andre Henden_foto Geir Vie.jpg

Forsker John-André Henden leder forskningsprosjektet hvor lyttestasjoner testes ut for å sikre mer nøyaktige tellinger av fjell- og lirype. Foto: Geir Vie.

Ny metode gir verdifull informasjon

Både fjellrype og lirype befinner seg på den norske rødlista under kategorien «nært truet». Tidligere brukte metoder for rypetelling gir forskerne store utfordringer i dag.

- Områdene hvor vi teller ryper er langt utenfor allfarvei, og tidligere og tidligere snøsmelting om våren gjør det vanskelig for oss å komme frem med scooter og ski, forteller Henden. Det blir et stadig større problem når vi ønsker å telle ryper som er territorielle, altså de rypene som vil hekke samme vår.

For fjellrype er bestandsestimeringen totalt fraværende på det norske fastlandet. Dette fører til store utfordringer for en god forvaltning av de utsatte rypeartene, som også er de mest populære å jakte på. Ved UiT testes nå en ny metode for å bedre kunne vurdere bestandstettheten av ryper.

-I Norge og resten av Fennoskandia har vi de siste tiårene sett en dramatisk nedgang i rypebestandene, sier Henden.

Det er derfor svært viktig at vi finner en metode for å sikre oss enda bedre bestandstall, spesielt for fjellrype, samt bedre kunnskap om de faktorene som påvirker dem. Kun ved hjelp av denne kunnskapen kan forvaltning av ryper skje på en god måte.

 

Lyttestasjoner kan gi svar

Den nye metoden tar i bruk rypenes særegne sang for å telle dem. Om våren spiller rypesteggen for å hevde reviret sitt. Det er denne sangen som nå registreres ved hjelp av automatiske digitale lyttestasjoner.

Forskerne ved UiT har plassert ut lyttestasjoner på Varangerhalvøya i vinter, og de vil kunne gi verdifull informasjon om rypebestandene. Lyttestasjonene vil hentes inn igjen i juli, og da begynner arbeidet med å gjennomgå og analysere de enorme mengder data som er registrert denne våren. Forskerne venter nå i spenning på resultatene.

- Tidligere har vi sett naturlige svingninger i bestandene og en tydelig kobling til smågnagerår. Utfordringen nå er at rypepopulasjonene ikke tar seg tilstrekkelig opp igjen, avslutter Henden.

Forskerne håper derfor at lyttestasjonene vil kunne gi oss sikrere tall på bestandene av ryper, og at dette i kombinasjon med økt kunnskap om klimaeffekter kan være med på å sikre en mer bærekraftig forvaltning av ryper i framtiden.